104 år senere lever musikkgleden fortsatt på Friheim

Det er en drøy uke igjen til sommershowet, men allerede idet dørene åpner på øvingskvelden på Friheim, merker man det; lyden av instrumenter som varmer opp i ulike hjørner av rommet, småprat og latter mellom notestativene, musikere som finner plassene sine – og dirigent Terje Tafjord som samler det hele med rolige bevegelser foran korpset.

Midt i rommet står Robert Post. Mens korpset legger seg rundt melodien, oppstår det som bare skjer når mange mennesker drar i samme retning samtidig: Den lille frysningen langs ryggen. På den gode måten. 

30. mai inviterer Langevåg Musikkorps til sommershow på Friheim, sammen med artist Robert Post og flere vokalister. Repertoaret tar publikum tilbake til 60-tallet, med alt fra Beatles-låter til mer glemte slagere og såkalte «one hit wonders».

Men, dette handler like mye om tilhørighet som det handler om musikken i seg selv. 

– Nå var det på høy tid

– Å ha med Robert Post er noe vi har tenkt på i flere år. Nå var det på høy tid, sier leder i korpset, Marthe Eilertsen Fylling med et smil.

Robert Post selv møter kommentaren med humor.

– Jeg hadde egentlig ikke noe valg, ler han.

– Nei, da. Det passet fint å være med. Det hørtes ut som en kjekk type konsert å være med på; jeg har tilknytning til Langevåg, jeg spilte i korpset før og var med på 100-årsjubileet. Jeg bor på Giske nå, men halve slekta mi er jo i korpset.

Han stopper litt opp før han legger til:

– Det er noe med den tilhørigheten, da. Det er kanskje det fineste med det, smiler han. 

Fra trommesett i Langevåg til Spellemannpris

For Post begynte det hele med trommesett hjemme i en musikalsk familie i Langevåg. Senere kom trompeten, de første låtene og etter hvert artistkarrieren som tok fart langt utenfor Sunnmøre.

Under navnet Robert Post fikk han, hvis fulle navn er Robert Øien Fylling, sitt gjennombrudd på starten av 2000-tallet. Han signerte internasjonal platekontrakt etter by:Larm og vant Spellemannpriser for både årets mannlige artist og årets musikkvideo i 2005.

Likevel er det tydelig at røttene fortsatt betyr mye.

– Med jevne mellomrom er det på tide å gjøre noe her hjemme også, sier han.

Et miljø som betyr mye

I korpset sitter musikere fra 15 til 86 år side om side. Noen har vært med nesten hele livet, andre er nyere tilskudd. Flere er i familie med hverandre og mange har vokst opp med øvelser på Friheim som en naturlig del av hverdagen.

For Kristine Sandvik Vadset startet det tidlig: 

– Jeg begynte fordi jeg fikk være med på korpsturer med mamma da jeg var lita. Jeg vokste opp på Friheim. Klarinett ble det, akkurat som mamma spilte, forteller hun til iÅlesund. 

Hun trekker fram den avdøde musikeren Jens Arne Molvær som en viktig inspirasjon i oppveksten.

– Jeg var heldig og fikk opplæring av ham. Han var utrolig inspirerende, smiler hun. 

Siden har musikken blitt værende som en fast del av livet.

– Det betyr veldig mye å være med her. Det gir meg noe å ha en hobby der alle får være med, der man inspirerer hverandre og bidrar på sin måte. Alle er med på å dra lasset, det er noe spesielt med det altså. 

Mer enn bare øvinger

Vadseth beskriver et miljø som handler om langt mer enn bare musikken.

– Vi møtes fast en gang i uka, men så har vi prosjekter og dugnader også. Vi eier huset selv, og nå har vi nettopp pusset opp fasaden. Det blir et fellesskap rundt alt vi gjør. 

Og nettopp fellesskapet er vanskelig å overse denne kvelden. Stemningen er leken; noen småtuller mellom låtene, andre konsentrerer seg dypt over notene. Så starter neste nummer, og plutselig fylles rommet av brass, klarinetter og vokaler med en energi som trekker alle med seg.

– Vi spiller musikk fra hele 60-tallet. Beatles blir det jo, kanskje fire–fem låter, men ellers prøver vi å ha et bredt repertoar og ulike uttrykk, sier Post.

Han lover både kjente klassikere og sanger publikum kanskje ikke har hørt på lenge.

104 år med musikkglede

Langevåg Musikkorps fyller 104 år i oktober. Det som startet med guttemusikken lever fortsatt videre – nå med nye generasjoner musikere på stolrekkene.

Og de vil gjerne bli flere.

– Er det noen som har lyst til å prøve, så er det bare å komme. Vi tar imot nye medlemmer hele tiden, sier Vadset.

Mens øvingen fortsetter utover kvelden, er det tydelig at dette ikke bare er en konsert som skal gjennomføres: Det er mennesker som møtes rundt noe de er glade i, og som de har til felles. 

Og midt i det hele står Robert Post – fortsatt tett på både bygda, menneskene og musikken han vokste opp med.