kultur

Et rockeband spiller på en scene med publikum tett foran, noen med hodene kastet frem i lys fra lilla sceneeffekter.
Nidhög med initiativtaker Felix Iversen avrunda GavlaRock med hard musikk og headbanging.

Tung musikk og glade folk på GavlaRock

Rundt 350 mennesker var samla til hard musikk og glad stemning ved Sunnmøre museum lørdag. Første GavlaRock ble suksess fra første riff til siste vræl. Og metal-miljøet i Ålesund viste seg å være større enn forventet. Nå håper flere at festivalen fortsetter neste år.

Publisert

NB! Se bilderserie nederst i saka!

Moderne tid møtte både eldre og eldgammel tid når folk samla seg til hard rock og metal-musikk ved Sunnmøre Museum lørdag. FestiGavla fra 70-tallet gjenoppstod som GavlaRock med høy stemning og deltakere i alle aldre.

— Dette er helt fantastisk, sier Amelia Spooner.

Hun står sammen med Henning Hjemte. Foran dem står metal-kledde ungdommer tett i tett. Det er hår, headbanging og rå musikk.

— Vi er blant de litt eldre her. Jeg blir glad og nesten rørt av å se ungdommen. Det er hard musikk og glade folk, sier Spooner.

Hun smiler, og trekker framover mot scenen.

To smilende personer i svart klær viser metaltegn foran et publikum i rosa scenelys.
Henning Hjemte og Amelia Spooner stortrivdes på GavlaRock.


Fra Portugal via Stordal

Litt lengre bort møter vi to svartkledde, mørkhårede damer.

— Vi kommer fra Portugal og flyttet til Stordal for noen få måneder siden, forteller Mariana Moura.

Sammen med navnesøster Mariana Riberio, bor hun i hytte på Overøye og jobber som sykepleier.

— Vi liker metal, så vi ble kjempeglade når vi så plakat om denne festivalen på butikken, forteller de to.

Når har  de ordnet med overnatting i byen for å få med seg hele festivalen.

To smilende kvinner i mørke klær holder plastglass med drikke utendørs om kvelden.
Mariana Moura og Mariana Ribeiro kommer fra Portugal og bor i Stordal. De ble glade da det oppdaget et tilbud for metal-fans i Ålesund.


Mange bra band

Det gjorde de rett i. Her burde man nemlig få med seg hele line-up’en.

Festivalen startet med Standard Prosedyre fra Emblem. Neste lokale band var Coy fra Valderøya. Deretter gikk det bokstavelig talt slag i slag med Slaughterhead fra Bergen og Wrath med vokalist Jenny Rudi fra Haugesund.

En kvinnelig vokalist synger i mikrofon på en blålyst utendørsscene med publikum i silhuett foran.
Wrath med vokalist Jenny Rudi fra Haugesund.

Nidhög avsluttet kvelden. Bandet kommer opprinnelig fra Vigra, men øver nå i Ålesund. Bandet fikk slippe til på fjorårets Tons of Rock, og spiller ved Terminalen i Ålesund senere i høst.


Et rockeband spiller på scene foran publikum i mørket med lilla lys.
Crowd-surfing og headbanging til Nidhög. Vokalist og gitarist Adrian Nordli, gitarist Felix Iversen og bassist Sondre Svorkås.

En arena for de unge

Felix Iversen fra bandet Nidhög var initiativtaker til festivalen.

— Jeg jobbet ved Sunnmøre museum i nesten ti år. Men jeg så aldri noen aktivitet i utendørs-amfiet. Det ønsket jeg å gjøre noe med, sier Iversen.

Som del av musikkmiljøet i byen, så han at unge band manglet en arena for å vise seg fram.

— Mange øver mye og er dyktige, men slipper sjelden fram på en scene. Samtidig visste jeg at en av hovedoppgavene til muset å skape en møteplass for yngre museumsgåere. Da jeg hørte at det ble arrangert festivaler her på 70-tallet, ble ideen om GavlaRock skapt, forteller Iversen. 

To personer i metalantrekk står foran en folkemengde utendørs ved en skogkledd arena i skumringen.
Jax og Bjørnar var glade for å endelig få et metal-tilbud i Ålesund.


Museum med rom for mangfold

Han lanserte ideen til Sunnmøre Museum.  Markedskoordinator Richard Lindin tente på ideen, og tok på seg oppgaven som prosjektleder for GavlaRock. Sponsorhjelp fra Kjell Holm stiftelsen, og godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune samt Sunnmøre museum gjorde festivalen mulig.

— Et museum er ment for alle med rom for mangfold. Å teste ut hardrock på Sunnmøre museum, var veldig kjekt. For flere ble det en fin introduksjon til museet. Mange hadde ikke vært her før, sier prosjektlederen.

Publikum står og sitter på gresset foran en liten utendørsscene ved en museumsbygning.
Felix Iversen var initiativtaker til å ta i bruk Sunnmøre Museum til GavlaRock, inspirert av festivalen som var der på 70-tallet.

Fornøyd arrangør

Han er strålende fornøyd etter gjennomføring av første GavlaRock.

— Det var god stemning. Folk var glade og alle oppførte seg bra.

— Det er fint å kunne skape en møteplass for unge ved museet. Vi ønsker få unge hit, og at de skal ha et forhold til museet. Dette var et initiativ fra unge til unge, sier Lindin.


Mangfoldig metalmiljø

Det viste seg at metalmiljøet i byen mer mangfoldig enn hva arrangørene selv trodde. Flere generasjoner var samlet for å få med seg GavlaRock.

— Det var utrolig kjekt å se at folk i alle aldre samlet seg om festivalen og hadde det kjekt, sier Lindin.

— Metalfans har få møtepunkt i Ålesund. Det alternative miljøet er nok større enn vi trodde, legger Iversen til.

Fire personer står samlet på en opplyst scene med trommesett, gitarer og mørk bakgrunn.
Nidhög med trommis Lukas Sørlie, gitarist Felix Iversen, bassist Sondre Svorkås og vokalist/gitarist Adrian Nordli.


Engasjerte familier

Tilbake på festivalområdet, er de fleste i Iversens familie engasjert som frivillige under festivalen.

Når Nidhög entrer scenen, trekker mange framover. En av dem er en rødhåret dame, som helt tydelig er metal-fan.

— Jeg er moren til vokalist Adrian Nordli, forteller hun stolt.

— Her er også mormoren Torhild Nordli og søsteren Ailea Nordli, forteller hun engasjert.  

De tre gleder seg til å høre Nordli spille sammen med Iversen på gitar, Lukas Sørlie på trommer og Sondre Svorkås på bass.

Tre personer står foran en scene med rosa og lilla lys i kveldsmørket.
Ailea, Torhild og Cecilie Nordli var på GavlaRock for å se bror, barnebarn og sønn Adrian Nordli på scenen med Nidhög.

Tung lykke

Så braker det løs.

Det er tung lykke fra ende til annen. Det er hår, det er headbaging, det er skrik, det er crowdsurfing i dusinvis, mosh pits og mye glede.

Når musikken stilner, vil ingen gi seg. Men til slutt er det faktisk slutt.

— Alt gikk kjempebra. Vi fikk masse gode tilbakemeldinger fra publikum, og mange vil at dette skal skje igjen. Det er en utrolig fin ting å si. Vi hadde 350 betalende gjester, og minst 400 mennesker til stede. Det er bra med tanke på at det skjer mye, og at det har vært mye dårlig vær den siste tiden. Vi skal jobbe for å fortsette festivalen neste år, konkluderte Iversen storfornøyd.

Se bildeserie her: 



Powered by Labrador CMS