kultur

Hun har studert musikk i Liverpool, laget filmmusikk, fått andreplass i en internasjonal låtskriverkonkurranse og vært tidlig ute med KI-kunst. Manuela Hofer har mange uttrykksformer – men musikken har fulgt henne helt siden hun som liten oppdaget naboens «magiske» piano.

Utforsker døden i ny singel: – Jeg håper lytteren sitter igjen med undring

Nå er Brattvåg-artisten ute med «Terminal Lucidity» etter en karriere som spenner fra LIPA i Liverpool til filmmusikk, KI og egne musikkvideoer. – Hver utgivelse er en del av et større kunstnerisk univers der lyd og bilder hører sammen, sier Manuela Hofer. 

Publisert

Fra et «magisk» piano hos naboen i barndommen — til studier ved Paul McCartneys skole i Liverpool, filmmusikk, kunstig intelligens og egne musikkvideoer.

Musikk — et universelt språk

Manuela Hofer har aldri vært redd for å utforske nye uttrykk. I sin ferskeste utgivelse vender hun blikket mot et av livets store og uunngåelige temaer.

Hofer har et stort uttrykksbehov;  det sier hun selv, med et smil. Og ser man på alt Brattvåg-kvinnen har rukket å arbeide med, er det vanskelig å protestere.

Hun skriver musikk, poesi, kronikker og reportasjer. Hun fotograferer, lager kunst og musikkvideoer, driver med kunstig intelligens, podkast, slektsforskning, lysmaling, infrarød fotografering og 3D-printing. Nylig har hun også begynt å lære seg å spille trommer.

Men musikken er det som har fulgt henne aller lengst: 

– Musikk er et universelt språk, som lar deg koble deg til omverdenen på en helt unik måte. Man kan si ting man kanskje ikke får sagt med ord. Og man kan få energi av musikk, forteller Hofer til iÅlesund. 

Nå er hun aktuell med den selvskrevne singelen «Terminal Lucidity», der hun også står bak musikkvideoen.

Det «magiske» pianoet

Hofer bor i Brattvåg i Haram kommune. Foreldrene kommer fra Østerrike, mens hun selv har tilbrakt mesteparten av livet på Sunnmøre, i tillegg til perioder i England og Østerrike.

Interessen for musikk kom tidlig; et av hennes første musikalske minner stammer fra da hun var fire–fem år gammel. En nabo hadde et piano som den unge Hofer oppfattet som nærmest magisk.

Hun var ofte på besøk, men det tok tid før hun våget å spørre om hun kunne få spille. Da hun endelig gjorde det, ble pianoet også stedet hvor hun komponerte sin første melodi.

Musikkinteressen fortsatte gjennom oppveksten. I en periode tok hun opp Grand Prix på video hvert eneste år, og det finnes også musikalske spor bakover i familien.

– Det er visst også en komponist og pianist i slekten i Østerrike, sier hun.

Kom inn på Paul McCartneys skole

Etter hvert gikk veien til musikk, dans og drama i Ålesund. Der lærte hun blant annet gitar og keyboard og tok sangtimer.

Så kom en langt større overgang: Hofer kom inn på Liverpool Institute for Performing Arts, bedre kjent som LIPA. Skolen ble grunnlagt av blant andre Paul McCartney og holder til i Liverpool.

Der studerte hun pop og lydteknologi og fikk blant annet opplæring i studioinnspilling i et internasjonalt studiemiljø.

Oppholdet i England skulle bli en del av fundamentet for det som senere har blitt et svært bredt kunstnerisk virke.

Hofer har siden gitt ut EP-ene «Sanctum» og «The Evolution EP», i tillegg til album og en rekke enkeltlåter.

Musikalsk ønsker hun ikke nødvendigvis å plassere seg i én bestemt boks; pop, rock og elektronika er sentrale elementer, men eksperimenteringen er en viktig del av måten hun arbeider på.

Blant inspirasjonskildene nevner hun Enya, Massive Attack, Sade, Mazzy Star, Morcheeba og Nick Cave.

Musikk er bare én del av Hofers kunstneriske univers; hun begynte tidlig å utforske kunstig intelligens som et kreativt verktøy og har arbeidet med KI innen både bilder, musikk og video.

Fikk andreplass i internasjonal konkurranse

Låtskrivingen førte henne også ut i verden; Hofer fikk andreplass i The International Songwriting Competition, der blant andre Tom Waits satt i juryen.

Senere arbeidet hun med filmmusikk, blant annet til filmen «Amreeka», i tillegg til andre film- og TV-produksjoner.

Låtene «Had To Let You Go» og «Go Back» ble dessuten vist på MTV og NRK Svisj.

Men for Hofer handler ikke musikken bare om hvor den blir spilt eller hvilke meritter som kan føres opp på en liste — det er selve uttrykket hun stadig vender tilbake til.

– Jeg er opptatt av å utforske grenselandet mellom kunst, teknologi og menneskelige erfaringer. For meg handler musikk ikke bare om melodier, men om å skape stemninger og fortellinger som inviterer til refleksjon.

Hun ønsker at musikken, bildene og videoene skal oppleves som deler av den samme helheten.

– Hver utgivelse er en del av et større kunstnerisk univers der lyd og bilder hører sammen. Jeg håper lytteren sitter igjen med en følelse av undring, og kanskje ser noe kjent fra et nytt perspektiv, eller bare føler at de har opplevd noe fint.

Aktuell med «Terminal Lucidity»

Det er også i dette landskapet den nyeste utgivelsen hennes befinner seg.

«Terminal Lucidity» er selvskrevet, og Hofer har også laget musikkvideoen selv.

Tittelen viser til fenomenet terminal klarhet, som brukes om tilfeller der alvorlig syke eller døende mennesker tilsynelatende kan få en kort periode med uventet mental klarhet før døden.

Hofer lar dermed musikken bevege seg inn i et tema som både er mørkt og dypt menneskelig: døden og det som kan skje i livets siste fase.

De siste tre–fire årene har hun samtidig lært seg videoredigering. Hun anslår at hun nå har laget rundt ti musikkvideoer.

Den første var til låten «Shelter». Da kom det en tilbakemelding hun ikke hadde regnet med; filmskaper Harald Zwart, som fulgte henne på Instagram, ga henne positiv respons på videoen.

– Det ble en pangstart!

Fra Ozzy Osbourne til Erik Bye

Hofer har også de siste årene tolket flere kjente låter.

I fjor ga hun ut sin versjon av Ozzy Osbournes «Dreamer». Hun har også tolket Leonard Cohens «Avalanche», Coldplays «Fix You» og a-has «Summer Moved On».

Og så gjorde hun noe hun ikke hadde gjort tidligere: Hun sang på norsk.

Valget falt på Erik Byes «Vår beste dag», som hun ga en modernisert drakt. Også til disse utgivelsene har hun selv arbeidet med det visuelle uttrykket.

Fikk svar fra Nick Cave

Forholdet til en av hennes store inspirasjonskilder fikk også en ganske uventet vending: Hofer har lenge slitt med sceneskrekk. Da hun oppdaget at Nick Cave hadde et forum hvor han svarte på spørsmål fra publikum, bestemte hun seg for å prøve.

Kanskje kunne han ha et råd?

Dagen etter kom svaret.

– Det var helt surrealistisk.

Opplevelsen skrev hun senere om i Samtiden. Hun beskriver hvordan Cave møtte spørsmålet hennes med både alvor og varme.

Tidlig ute med kunstig intelligens

Musikk er samtidig bare én del av Hofers kunstneriske univers; hun begynte tidlig å utforske kunstig intelligens som et kreativt verktøy og har arbeidet med KI innen både bilder, musikk og video.

Hofer forteller at hun begynte med dette for rundt fem–seks år siden, før den generative KI-bølgen for alvor traff offentligheten.

– Det er et spennende kreativt verktøy, synes jeg.

Hun har siden tatt flere sertifiseringer innen KI, kunst og KI-etikk, og skrevet kronikker om mulighetene og grensene ved teknologien. Hofer har også blitt nominert to ganger til Gullhaien, en pris for KI, kunst og kreativitet.

Hun forteller at hun, så langt hun kjenner til, sto bak den første KI-kunstutstillingen i Norge. I fjor stilte hun ut bilder på Lepsøyrevet fyr, og hun har tidligere delt utstillingsarena med blant andre Pia Myrvold, Ørnulf Opdahl og Unni Askeland.

Fra Thomas Hylland Eriksen til Are Kalvø

Nysgjerrigheten har også ført henne over i journalistikk og podkast; Hofer har skrevet for blant annet magasinet Medium, der hun hadde fast spalte i flere år, og arbeider også frilans med kronikker og reportasjer.

I podkasten «Dialog» har hun intervjuet mennesker hun selv opplever som interessante og gode formidlere. Blant gjestene har vært Thomas Hylland Eriksen, Tor Åge Bringsværd, Are Kalvø og Espen Thoresen.

Podkasten har imidlertid ligget i dvale den siste tiden; ikke fordi interessen har forsvunnet, men det har rett og slett vært mye annet.

Ønsker et kreativt samlingssted i Haram

Og listen over nettopp «annet» — den er lang: 

Hofer driver med slektsforskning og har blant annet lett etter familiens røtter i Østerrike. Hun har hjulpet andre med å finne familiemedlemmer, driver med lysmaling og infrarød fotografering og har kastet seg over 3D-printing.

En gammel tegning hun laget som rundt tiåring, har hun til og med hentet frem igjen og gjort om til en fysisk modell i gullfarget PLA.

Nylig har hun også begynt å spille trommer.

– Det er veldig gøy, og man får fort utløp for eventuelle frustrasjoner på den måten, sier hun lattermildt.

Hun har dessuten blitt tatt inn i styret i Musikkrådet, men Hofer har også en idé om noe hun mener mangler lokalt: Hun ønsker seg et sted der kreative mennesker i Haram kan finne hverandre.

– Kanskje et kreativt senter, der man kunne hatt forskjellige arrangementer, utstillinger og kanskje til og med rulledisko!

For også rulleskøyter har selvfølgelig fått plass blant interessene.

Hun har allerede undersøkt mulighetene, men konstaterer at ingen av hallene er særlig egnet til formålet.

Ideen sier samtidig ganske mye om Hofer: Kunstformene trenger ikke holdes fra hverandre. Musikk kan møte bilder. Ny teknologi kan møte gamle uttrykk. Et barndomsminne kan bli en 3D-print flere tiår senere.

Og en sang om døden kan i bunn og grunn handle om det aller mest menneskelige.

– Jeg håper lytteren sitter igjen med en følelse av undring, og kanskje ser noe kjent fra et nytt perspektiv.

Powered by Labrador CMS