Et valg mellom liv eller død

— Dette handler ikke å gå i dameklær. For meg var det et spørsmål om liv eller død. Jeg sto med kniven i den ene hånden, og telefonen i den andre.

Kaja Haugstvedt (42) ble født i en mannskropp. For fem år siden startet prosessen med å bli kvinne, fullt og helt.

Hun sitter foran meg med langt år, lakkerte negler, kjole og sminke.

— Det har vært en vanskelig prosess. Men med støtte fra venninner og min støttende far, har jeg kommet meg gjennom det, sier Haugstvedt.

Historien starter lenge før, men en dag skiller seg ut.

Et veiskille

Datoen var 4. august 2021.

— Det var den dagen jeg kom ut av skapet, forteller Haugstvedt.

Hun hadde et mannlig fornavn, hadde fast jobb, og levde i et A4-familieliv. Men på innsiden kjempet kvinnen for å komme fram.

— Istedenfor å håndtere kvinnen i meg, opplevde jeg angst og depresjon. Smerten var enorm. Det sto mellom å ta livet sitt, eller gjøre noe med situasjonen. Jeg holdt ikke ut lengre, forteller Haugstvedt.

Dilemmaet er hvem man skal kjempe mot.

— Inne i skapet er man i krig mot seg selv. Ute av skapet kommer krigen mot samfunnet. Jeg valgte det siste.

Ut av skallet

Haugstvedt tok et oppgjør. Det var ikke lett.

Haugstvedt hadde levd et liv som mann i 38 år. Hun var gift med ei kvinne, og er far til to barn.

— Det er klart det var et sjokk for de rundt meg. Og jeg ville ikke såre noen. Men inni meg sa der bom stopp. Jeg kunne ikke fortsette å leve slik.

Haugstvedt fortsetter:

— Jeg har ikke vært mann inni meg, bare på utsiden. Men jeg var langt inne i skallet mitt. Det handler ikke om at jeg lurte noen med vilje. Jeg lurte først og fremst meg selv. Jeg var så dypt inne i skapet at jeg ikke skjønte det selv, sier Haugstvedt.

Det viktige valget

Haugstvedt har bare gode ting å si om tidligere kone. Barna treffer hun ukentlig. Det er hun glad for. Livet fortsatte.

— Esben Esther Pirelli Benestad var den som reddet livet mitt. Uten Benestad, har jeg neppe stått her i dag.

Selvmordsraten blant transpersoner er skyhøy.

— Benestad er trans selv, og beskriver det på en fin måte:

«Vi som er trans er ikke forstyrret, men vi forstyrrer. Vi er som de hvite elgene. Ikke feil, bare annerledes og unik. Og vi er fullverdige.»

Hormoner

Haugstvedt fikk tips om en Oslo-lege som hjalp henne i gang med hormonbehandling.

— Ingen fastleger i Møre og Romsdal vil gi det, forklarer Haugstvedt.

— Man må finne andre leger.

Transisjonen er en lang prosess. Etter fem år på hormoner, er det fortsatt en lang vei å gå. Haugstvedt har fortsatt maskuline trekk.

— Det er ikke slik at all smerte forsvinner idet behandlingen er i gang. Og det er ikke enkelt. Selvsagt merker jeg også at folk snur seg etter meg, eller prater om meg bak ryggen min. Men jeg er stolt trans, jeg bryr meg ikke, sier Haugstvedt.

— Folk skal kunne være seg selv, det er det viktigste.

Heltids transaktivist

Haugstvedt har valgt full åpenhet. Først og fremst for å hjelpe andre i lignende situasjon som den hun var i.

Hun er utdannet innen psykiatri og har jobbet i Ålesund kommune 13 år. Nå jobber hun for skeives rettigheter på heltid.

— Jeg sitter i styret Foreningen Fri i Møre og Romsdal, og er inne i min andre valgperiode der.

I tillegg er Haugstvedt leder i Transforeningen Møre og Romsdal.

— Det går med mye tid på foreningsarbeidet, spesielt i perioden med fokus på Pride. Men det er et arbeid som betyr veldig mye. Jeg vil gjerne hjelpe andre som står i lignede, krevende situasjoner som jeg hadde, sier Haugstvedt.

Trans kirkevert

Haugstvedt er også kirkevert i Spjelkavik kirke.

— Jeg fikk forespørsel fra sogneprest Anders Grytten om å stille, forteller Haugstvedt.

Hun valgte å si ja.

— Jeg ønsker å åpne de rommene som har vært lukket. Derfor jeg går offentlig ut og er såpass synlig. I kiken møter jeg både dåpsforeldre, konfirmanter og mange andre som er innom.

— Både de jeg møter, og folk jeg jobber med, har tatt veldig godt imot meg. Det er fint, sier Haugstvedt.

En av hennes oppgaver er å dele ut salmebøker.

— Skeive har også behov for et trygt og inkluderende trosfellesskap. For meg er det viktig å vise at det går an å være skeiv i kirken.

Pride

— Hva tenker du om kritikken mot Pride, og at enkelte mener det bidrar til å skape unødvendig kjønnsforvirring?

— Jeg er klar over at noen tror det å være trans eller skifte kjønn er en smittsom trendbølge. Men jeg tror ingen velger å gå gjennom dette på gøy.

— Jeg skulle gjerne vært en hvit, heterofil, middelaldrende mann. De har flest privilegium i samfunnet. Men så enkelt var det ikke for meg, legger Haugstvedt til.

Hun mener Pride skal gi rom for det dype behovet mennesker har for å være seg selv.

— Allerede som fireåring visste jeg at jeg var født i feil kropp. Da hadde jeg aldri hørt om Pride. Det hadde spart meg for mye smerte hvis jeg visste det jeg visste i dag, ser Haugstvedt.

Les også: 

– Vi ventet et skip fullastet med Trump-supportere

Skeive rettigheter

Hun vil fortsette å kjempe for skeives og transpersoners rettigheter.

I Norge er retten til kjønnsidentitet lovfestet gjennom «Lov om endring av juridisk kjønn». Loven fra 2016 sikrer at du har rett til å endre juridisk kjønn til det du opplever å tilhøre, basert på egen opplevelse.

— Dette er en svært viktige lovendringer for transpersoner i Norge. Tidligere måtte man gjennom kastrering eller kjønnsskifteoperasjon for å få juridiske rettigheter. Nå er det lov å bytte juridisk kjønn uten verken hormonbehandling eller operasjon, forklarer Haugstvedt.

Hun er også opptatt av å synliggjøre at det er greit å være trans, også i Ålesund.

— Hvis jeg kan hjelpe andre ved å være åpen, betyr det mye for meg, fastslår Haugstvedt.

Aktiv og synlig

Haugstvedt har et variert spekter av interesser, og er synlig i bymiljøet. Når cruisebåter legger til i Ålesund, er hun ofte å se på kaia.

— Jeg har en enorm lidenskap for skip, jeg har lenge vært skipsspotter og fotograf, forteller Haugstvedt.

Interessen for det maritime har hun hatt hele livet.

— Jeg jobber som frivillig på Bilfergen i Brosundet. Det har jeg gjort både før og etter jeg startet hormonbehandlingen. Dugnadsgjengen har godtatt meg både som mann og kvinne. Det synes jeg er fint, sier Haugstvedt.

Selv om hun har blitt kvinne, har hun mye av de samme interessene som før.

— Jeg har ikke begynt å strikke, ler Haugstvedt.

Støtte og kjærlighet

Men noe er annerledes.

— Transisjonen har åpnet nye dører. Jeg har blitt del av en fantastisk venninnegjeng. De kom ramlende inn i livet mitt når jeg klarte å være meg selv, forteller Haugstvedt.

Venninnene er heterofile «Sis».

— Det er fantastisk å få bli sett for den man er. Det kjennes ekte og godt. Jeg er med på mensprat og alt annet kvinner prater om. De behandler meg som en helt vanlig kvinne. Som en av dem.

Haugstvedt kjenner på ærlighet og ren kjærlighet.

— Hadde det ikke vært for venninnene mine, kunne jeg ikke stått i dette.

Hun er endelig i fred med seg selv.

— Jeg har fått et helt nytt liv. Nå er jeg fullt og helt meg selv og er lykkeligere enn noen gang, stråler Haugstvedt, i rosa kjole og rød neglelakk.