samfunn

Legenden om Syltormen

Høyt oppe i Syltefjellet kan man fortsatt se merket etter en enorm orm. Ifølge sagnet beseiret Olav den hellige uhyret og kastet det inn i fjellveggen – der Syltormen siden har blitt et av Valldals mest kjente landemerker.

Publisert

Få personer har satt dypere spor i norsk historie og folketro enn Olav Haraldsson. Da kampen om kongemakten tvang ham på flukt, skal ferden ha gått fra Herøy og videre inn Storfjorden til Valldal vinteren 1029.

Valldal sett fra lufta. Innerst i fjorden ligger bygda der Olav den hellige ifølge Snorre gikk i land med fem skip og flere hundre menn vinteren 1029.

I denne episoden følger vi sporene etter kongen gjennom Valldal. Her lever fortellingene fortsatt i landskapet, i korsene, kirkestedet og ikke minst i den karakteristiske Syltormen høyt oppe i fjellveggen.

Folklorist Tor Erik Standal mener sagnet om Syltormen kan forstås som et symbol på kampen mellom kristendommen og den gamle norrøne troen. Ifølge tradisjonen kastet Olav den hellige kjempeormen opp i Syltefjellet.

– Det er det første som møter deg når du kommer inn fjorden, enten du kommer med bil eller båt. Du ser den tydelig oppe i fjellet, forteller folklorist Tor Erik Standal.

Kampen mellom det gode og det onde

Fortellingene om Olav den hellige handler ofte om kongens kamp mot troll, ormer og andre onde makter. Standal mener historien om Syltormen kan tolkes som et bilde på møtet mellom kristendommen og den gamle norrøne troen.

– Jeg tror den har en sterk symbolsk kraft. Det er kampen mellom det gode og det onde, og Olav viser sin makt over de onde kreftene – og kanskje også over den tidligere religionen, sier han.

Historiker og forfatter Astor Furseth har brukt mye tid på fortellingene om Olav i Valldal. Hans favorittversjon forteller at kongen møtte en enorm sjøorm da han kom inn fjorden.

Forfatter Astor Furseth til venstre og arkeolog og forsker Øystein Ekroll på kaia i Valldal. Her forteller de om Olav den helliges ankomst til bygda og sporene som fortsatt lever i landskapet.

– Olav tok den på årebladet sitt og kastet den med så stor kraft opp i Syltefjellet at merket viser den dag i dag, forteller Furseth.

Syltormen har siden blitt et kjennetegn for Valldal og brukes både av turistnæringen og lokale virksomheter.

Kom med fem skip og flere hundre menn

Ifølge Snorre kom Olav til Sylte med fem skip og rundt 400 menn. Her ble han møtt av den lokale høvdingen Bruse, og bygdefolket skal ha skaffet både hester og mannskap til den videre reisen over fjellet.

Kongens menn slo leir i området der kirken står i dag.

Ifølge Snorre slo Olav den hellige og mennene hans leir i området der kirken på Sylte står i dag. Kongen skal ha kommet hit med fem skip og rundt 400 menn før ferden fortsatte over fjellet.

– Om Olavs telt sto akkurat der kirken står, er uvisst. Men at teltene sto omtrent her den natten, kan det ikke være mye tvil om, sier tidligere sogneprest Morten Gravdal.

Tidligere sogneprest Morten Gravdal foran kirken på Sylte. Han mener Olav den hellige og flere hundre menn slo leir i dette området vinteren 1029, før ferden fortsatte gjennom Valldal og over fjellet.

Gravdal var sogneprest i Norddal i 17 år og brukte senere en studiepermisjon på å fordype seg i Olavs vei fra konge til helgen.

Korset som ble reist igjen

Et annet synlig spor etter Olav finnes på Korsbrekka. Sagnet forteller at kongen stanset her, så tilbake på skipene og reiste et kors etter å ha følt seg sviktet av sine lendmenn.

Korset ble tatt vare på og erstattet av bygdefolket gjennom flere hundre år. Da trekorsene råtnet, ble det reist et mer varig monument med en steinsøyle og et jernkors på toppen.

Ved Olavsstøtta i Valldal står forfatter Astor Furseth til venstre, arkeolog og forsker Øystein Ekroll med ryggen til kamera og programleder Frank Sekkeseter. Sammen ser de nærmere på sporene og tradisjonene etter Olav den hellige i bygda.

Dagens kors ble satt opp omkring 1850 og står som det siste leddet i en nær tusen år gammel tradisjon.

I videoen følger vi historiene om Syltormen, Olavs ankomst til Valldal og sporene som fortsatt får historikere, prester og folklorister til å spørre hvor grensen går mellom historie, legende og tro.

Powered by Labrador CMS