samfunn
Legenden om Syltormen
Høyt oppe i Syltefjellet kan man fortsatt se merket etter en enorm orm. Ifølge sagnet beseiret Olav den hellige uhyret og kastet det inn i fjellveggen – der Syltormen siden har blitt et av Valldals mest kjente landemerker.
Få personer har satt dypere spor i norsk historie og folketro enn Olav Haraldsson. Da kampen om kongemakten tvang ham på flukt, skal ferden ha gått fra Herøy og videre inn Storfjorden til Valldal vinteren 1029.
I denne episoden følger vi sporene etter kongen gjennom Valldal. Her lever fortellingene fortsatt i landskapet, i korsene, kirkestedet og ikke minst i den karakteristiske Syltormen høyt oppe i fjellveggen.
– Det er det første som møter deg når du kommer inn fjorden, enten du kommer med bil eller båt. Du ser den tydelig oppe i fjellet, forteller folklorist Tor Erik Standal.
Kampen mellom det gode og det onde
Fortellingene om Olav den hellige handler ofte om kongens kamp mot troll, ormer og andre onde makter. Standal mener historien om Syltormen kan tolkes som et bilde på møtet mellom kristendommen og den gamle norrøne troen.
– Jeg tror den har en sterk symbolsk kraft. Det er kampen mellom det gode og det onde, og Olav viser sin makt over de onde kreftene – og kanskje også over den tidligere religionen, sier han.
Historiker og forfatter Astor Furseth har brukt mye tid på fortellingene om Olav i Valldal. Hans favorittversjon forteller at kongen møtte en enorm sjøorm da han kom inn fjorden.
– Olav tok den på årebladet sitt og kastet den med så stor kraft opp i Syltefjellet at merket viser den dag i dag, forteller Furseth.
Syltormen har siden blitt et kjennetegn for Valldal og brukes både av turistnæringen og lokale virksomheter.
Kom med fem skip og flere hundre menn
Ifølge Snorre kom Olav til Sylte med fem skip og rundt 400 menn. Her ble han møtt av den lokale høvdingen Bruse, og bygdefolket skal ha skaffet både hester og mannskap til den videre reisen over fjellet.
Kongens menn slo leir i området der kirken står i dag.
– Om Olavs telt sto akkurat der kirken står, er uvisst. Men at teltene sto omtrent her den natten, kan det ikke være mye tvil om, sier tidligere sogneprest Morten Gravdal.
Gravdal var sogneprest i Norddal i 17 år og brukte senere en studiepermisjon på å fordype seg i Olavs vei fra konge til helgen.
Korset som ble reist igjen
Et annet synlig spor etter Olav finnes på Korsbrekka. Sagnet forteller at kongen stanset her, så tilbake på skipene og reiste et kors etter å ha følt seg sviktet av sine lendmenn.
Korset ble tatt vare på og erstattet av bygdefolket gjennom flere hundre år. Da trekorsene råtnet, ble det reist et mer varig monument med en steinsøyle og et jernkors på toppen.
Dagens kors ble satt opp omkring 1850 og står som det siste leddet i en nær tusen år gammel tradisjon.
I videoen følger vi historiene om Syltormen, Olavs ankomst til Valldal og sporene som fortsatt får historikere, prester og folklorister til å spørre hvor grensen går mellom historie, legende og tro.