– Jeg elsker når en by lever

Da Lin Marie Norberg Jacobsen var liten, var biblioteket, teateret og konserthusene like naturlige som skogen og besteforeldrene. Hun visste det ikke da, men oppveksten skulle legge grunnlaget for hele yrkeslivet.

I dag jobber Jacobsen som rådgiver innen innovasjon og samfunnsutvikling i Ålesund kommune. Spør du henne hva jobben egentlig handler om, er svaret enkelt: 

– Mennesker.

En oppvekst preget av kultur

Jacobsen er født i Hammerfest, men vokste opp i Trondheim – en by hun mener ga henne et helt spesielt forhold til kunst og kultur.

– Når jeg tenker tilbake på barndommen, husker jeg ikke først og fremst store begivenheter; jeg husker biblioteket med høytlesning og dukketeater, Trøndelag Teater, Nidarosdomen, Vår Frue kirke og Olavshallen. Alt dette var en naturlig del av hverdagen, forteller hun til iÅlesund. 

Hun tror ikke hun helt forsto betydningen den gangen.

– Som barn tenker man jo ikke over det, men i ettertid ser jeg hvor avgjørende det var. Kunst og kultur ble aldri noe fremmed eller høytidelig — det var bare en del av livet.

Jacobsen gikk på Turids Ballettskole, sang i Nidarosdomens Jentekor og fullførte danselinjen ved Trondheim Katedralskole.

– Jeg var utrolig heldig som møtte lærere som var kompromissløst opptatt av kvalitet, men som samtidig fikk oss til å forstå hvorfor kunsten betyr noe. De lærte oss disiplin og håndverk, men også å være nysgjerrige, modige og åpne.

Fra scenen til samfunnsutvikling

Etter videregående flyttet Jacobsen til Oslo.

Der utdannet hun seg ved Bårdar Akademiet og jobbet som profesjonell danser, sanger og skuespiller. Senere tok hun PR og markedskommunikasjon ved BI, og i dag bygger hun videre med en erfaringsbasert master i transformasjon og nyskaping ved Universitetet i Stavanger.

Interessen for kultur kom aldri plutselig: 

– Jeg tror faktisk ikke interessen for kultur oppstod på et bestemt tidspunkt, den har bare alltid vært der.

Gjennom dans, musikk og scenekunst fikk hun tidlig erfare hvilken kraft kulturen har. 

– Ikke bare som underholdning, men som noe som skaper identitet, fellesskap og tilhørighet. Kultur er et språk som alle kan være en del av.

Det var også her drivkraften hennes ble formet.

– Jeg ønsket å legge til rette for at andre kunne få oppleve den samme gleden, mestringen og fellesskapsfølelsen som kunsten hadde gitt meg.

Etter hvert innså hun at det egentlig ikke var kulturen i seg selv som motiverte henne mest.

– Det er mennesker, og kultur er den viktigste ingrediensen for å lykkes med å skape gode lokalsamfunn som alle kan ta del i. Motivasjonen har alltid vært den samme – å skape møteplasser, bygge tillit og få mennesker til å skape noe sammen.

Skulle bare være innom Ålesund

Planen var aldri at Jacobsen skulle bli sunnmøring. Da ektemannen fikk studieplass i Ålesund, tenkte de at oppholdet bare skulle vare noen få år før de flyttet tilbake til Oslo.

– Vi ble.

I dag beskriver hun Ålesund som hjemme.

– Jeg elsker ikke bare den spektakulære naturen, men menneskene, engasjementet og viljen til å få ting til å skje. Jeg er nok ikke den som først og fremst søker de høyeste toppene; det som gir meg energi er levende byrom, gode møteplasser og mennesker som møtes på tvers av bakgrunn, alder og fagfelt. Jeg elsker når en by lever.

Et uventet vendepunkt

Etter noen år med pendling til event- og kulturoppdrag, ønsket Jacobsen og familien en mer forutsigbar hverdag. Hun begynte å jobbe i resepsjonen ved Norsk Maritimt Kompetansesenter.

– Det høres kanskje ikke ut som et vendepunkt i en karriere, men for meg ble det nettopp det.

– Jeg pleier å spøke med at det var der jeg tok min viktigste utdanning i sunnmørsk kultur, legger hun til. 

I starten syntes hun at sunnmøringene virket direkte og lite opptatt av småprat.

– Etter hvert skjønte jeg at det slett ikke handler om å være kalde eller avvisende. Det handler om å være tydelige, effektive og få ting gjort. Når man først forstår det, oppdager man også den enorme varmen, lojaliteten og dugnadsånden som finnes her.

Det var også der hun forsto at familien kunne bygge et liv på Sunnmøre.

Jobben ga dessuten rom til å skape: 

– Vi arrangerte blant annet 17. maitog gjennom kantinen, skapte aktiviteter under Campusdagene og etablerte sosiale møteplasser. Jeg oppdaget hvor utrolig mye som kan skje når noen bare tør å si: «Vi bare gjør det.»

Les også: 

Marleen fant veien til Ålesund fra tre ulike land

Fant drømmejobben

Da det senere åpnet seg en stilling i kulturavdelingen i Ålesund kommune, føltes det som om alt falt på plass.

Jacobsen fikk først arbeide med ungdom og kulturutvikling gjennom prosjekter som SPIRE, Framtiderne og UKM, der målet var å bygge broer mellom unge mennesker og kulturlivet.

Senere ble hun rådgiver for profesjonell kunst og kultur, med ansvar for blant annet kulturplanlegging, kunst i offentlige rom og utviklingen av Verksted Da Vinci og samarbeidet med Aggregat kunstnerfellesskap.

Et av stoppene underveis var NExTdigital, hvor hun fikk den kanskje mest spesielle stillingstittelen av alle: 

– Leder for Koblingsmagi. Det er fortsatt den morsomste stillingstittelen jeg har hatt.

Der oppdaget hun at teknologi egentlig bare er et verktøy.

– Relasjonene er motoren. Oppgaven min var å bygge kultur, koble mennesker og skape møteplasser hvor næringsliv, offentlig sektor og akademia kunne lære av hverandre.

Da hun senere kom tilbake til kommunen, føltes det som om hun tok med seg det beste fra begge verdener.

– Kulturens evne til å skape fellesskap og innovasjonens evne til å skape nye løsninger.

– Jobben handler egentlig om mennesker

I dag arbeider Jacobsen som rådgiver innen innovasjon og samfunnsutvikling.

På papiret handler jobben om utviklingsprosjekter, innovasjon, ekstern finansiering og samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv, akademia og frivilligheten. Men selv beskriver hun det på en annen måte: 

– Hvis jeg skal være helt ærlig, pleier jeg å si at jobben min egentlig handler om mennesker.

Hun er blant annet involvert i Horizon Europe-prosjektet Re-Value Cities og utviklingen av Kulturhavna på Sørsida.

Ingen arbeidsdager er like; den ene dagen leder hun workshops med ungdom eller innbyggere. Den neste skriver hun søknader til internasjonale programmer, utvikler partnerskap eller diskuterer hvordan nye møteplasser kan skapes i byen.

– Jeg liker egentlig ikke ordet «nettverksbygging». For meg handler det ikke om nettverk, men om relasjoner, nysgjerrighet og tillit. Jeg er overbevist om at veldig lite skapes alene. De beste ideene oppstår nesten alltid når mennesker med ulik bakgrunn og erfaring møtes.

Les også: 

Fra frisør til marinbiolog i Møreforsking

Menneskene betyr mest

Hva er det beste med jobben?

Svaret kommer uten betenkningstid: 

– Uten tvil menneskene.

Jacobsen mener at den viktigste ressursen i en kommune verken er økonomi eller bygg.

– Den største ressursen er menneskene. Kollegaene, samarbeidspartnerne og alle ildsjelene som bruker tid og krefter på å gjøre lokalsamfunnet litt bedre.

Hun trekker særlig fram ledere og kollegaer som har vist henne tillit og gitt henne rom til å vokse.

– Det er lurt å omgi seg med mennesker som er klokere enn seg selv. Jeg gjør det, og det er gull.

Drømmer om levende byer

Når Jacobsen ser framover, handler ikke drømmene om en ny stilling eller en bestemt tittel. Hun drømmer om byer.

– Byer hvor mennesker har lyst til å være. Hvor barn, ungdom, voksne og eldre bruker de samme møteplassene, og hvor kunsten, kulturen, næringslivet, forskningen, frivilligheten og kommunen spiller hverandre gode.

Hun håper at Ålesund fortsetter å satse på kultur: 

– Ikke fordi kultur er koselig, men fordi kultur er samfunnsbygging. Kunst og kultur skaper identitet, tilhørighet, stolthet og fellesskap. Det er ikke pynt. Det er en del av fundamentet.

Til slutt vender hun tilbake til det som har vært den røde tråden gjennom hele livet.

– Hvis det er én ting jeg har lært gjennom arbeidslivet, så er det at svært lite av det vi lykkes med handler om enkeltpersoner. Gjennom hele arbeidslivet har jeg vært utrolig heldig som har fått jobbe sammen med mennesker som er klokere enn meg, som utfordrer meg og får meg til å lære noe nytt nesten hver eneste dag.