Mia (17) fra Ørsta er pilot: — Først ville jeg bli flyvertinne

Torsdag bestod Mia Worren-Lystad (17) fra Ørsta «skill-test» på Private Pilot License (PPL) A. Det betyr det 17-åringen nå kan titulere seg som pilot med privatsertifikat for småfly.

— Det er helt fantastisk, og utrolig gøy!

Vi kan formelig sanse at Worren-Lystad (17) fremdeles svever i luften. Uansett er det lett å forstå at man føler seg litt vektløs etter en slik prestasjon.

— Det er en enorm mestringsfølelse, forteller den ferske piloten på telefon fra Hamar.

Hun har akkurat satt seg i bilen og skal kjøre hjem til Sunnmøre. Som passasjer, riktignok. Men i småfly, sitter hun i førersetet.

For ung for førerkort

— Det er litt pussig at du ikke er gammel nok til å ta førerkortet på bil når du har lappen på fly?

— Ja, det er veldig snodig. Men jeg skal ikke klage, det er helt fantastisk at man kan fly i så tidlig alder, ler Worren.

Hun forsvarer litt av logikken med at det er mindre sjans for å krasje med noen i luften.

— Det er mye plass i luften da, sier hun ettertenksomt.

— Det skal mer til å krasje med noe der enn langs veien!

— Tja, sant nok. Men samtidig har man jo også mange flere faktorer å holde styr på?

— Joda, det er jo sant det, innrømmer piloten.

Trolig landets yngste pilot

Worren- Lystad er trolig landets yngste småfly-pilot.

— Luftsportforbundet har dessverre ikke verktøy for å verifisere om Worren-Lyngstad er landets yngste pilot. Men det er svært høy sannsynlighet for at hun er det akkurat nå.

Det sier Thomas Fredriksen ved Norges Luftsportforbund. 

Aldersgrensen for PPL(A) er 17 år.

— Det er et begrenset antall nye sertifikat hvert år. Derfor kan vi i det minste med stor sikkerhet si at hun er medlem i en veldig eksklusiv klubb av de som har lov til å fly på egenhånd, men samtidig ikke er gammel nok til å ta bilsertifikat, sier Fredriksen. 

"Smitta" av faren

Det er litt over ett år siden Worren startet veien flysertifikat. Men pilotspiren ble sådd for mange år siden. Gradvis har den vokst seg større.

— Jeg fikk flyinteressen fra pappa, han har alltid vært interessert i fly og drømte om å bli pilot, forteller Worren-Lystad.

Interessen smittet over på datteren.

— Jeg har vokst opp med å bli fortalt mye om fly, og vi så mange flyfilmer, forteller 17-åringen.

Som liten jente, tenke hun ikke tanken på å bli pilot.

Trodde ikke hun kunne bli pilot

— Først ville jeg bli flyvertinne. Jeg tenkte ikke tanken på at det gikk an for en jente å bli pilot, forteller den unge kvinnen.

Nå vet hun bedre.

— For en tid tilbake fortalte jeg bestefaren min om flyinteressen min. Det endte med at han kjøpte gavekort til meg ved Ørsta-Volda flyklubb. Da var det gjort, forteller 17-åringen.

Worren-Lystad fikk bli med på en lokal flytur. Det var pushet hun trengte. Kort tid etter startet hun på teorien til privatflysertifikat.

Omfattende opplæring

Veien til privatflysertifikat er ikke for pyser.

— Det er skal en del innsats til, innrømmer Worren-Lystad.

 Teorien er omfattende med brevkurs i ni ulike fag. Etter godkjent brevkurs, venter eksamener.

— Man må blant annet lære flyteori, meteorologi, kommunikasjon, motorlære, ytelser og begrensinger, operasjonelle prosedyrer, flylære og navigasjon, forteller Worren-Lystad.

Hun synes navigasjon var tyngst.

— Det var vanskelig, men det er utrolig viktig kunnskap. Når man begynner å fly, forstår man hvorfor man må kunne alt, presiserer Worren-Lystad.

Les også: 

– Jeg elsker når en by lever

Ni eksamener

Totalt måtte Worren-Lystad bestå ni eksamener, parallelt med studiespesialisering ved Volda videregående skole.  

— Jeg kom selvsagt opp i eksamen attpåtil, så det ble ganske hektisk, innrømmer Worren-Lystad. 

Samtidig med all skole og flyteori, måtte hun finne tid til flytimene.

— Det krevde mye tid og planlegging for å klare å gjennomføre alt. Men trikset er å ha gode rutiner. Det er rart hva man klarer når man har skikkelig lyst og setter seg klare mål, mener 17-åringen.

Volda-Ørsta flyklubb

Selve flytreningen tok Worren-Lystad ved Volda-Ørsta flyklubb.

— Det er en flyklubb jeg anbefaler på det sterkeste! Opplæringen er veldig bra, og det er mange instruktører i klubben, skryter Worren-Lystad.

— Instruktørene er ute etter å lære vekk ting på en bra måte. De vil virkelig at du skal kunne alt veldig godt, forklarer hun.

Klubben har også en kvinnelig instruktør.

— Hun er virkelig et godt forbilde, mener Worren-Lystad.

Mange flytimer

Totalt krever sertifikatet minimum 45 flytimer, derav fem timer med instrument-trening.

— Sertifikatet innebærer at jeg kan fly med visuelle regler (VFR) med småfly. VFR er forkortelse for Visual Flight Rules, Worren-Lystad.

Sertifikatet kan bygges ut til et sertifikat for flyving med Instrument Flight Rules, IFR, altså flyving ved hjelp av flynavigasjonshjelpemidler. Med IFR-sertifikat kan man fly i dårligere vær, altså med mindre sikt.

(F)lyvende sans

— I den ene timen med instrument-trening satt jeg med briller på, slik at jeg bare så flyinstrumentene og ikke omgivelsene rundt meg. Da erfarte jeg at sansene våre lyver, forteller Worren Lystad.

Da flyet pekte oppover og svingte mot høyre, trodde hun at flyet pekte nedover og svingte mot venstre.

— Slike erfaringer er veldig viktige, forteller Worren-Lystad og trekker paralleller til nødprosedyrer.

— Nødprosedyrer må terpes så man kan dem til fingerspissene, presiserer hun.

Hun er glad instruktørene var påpasselige.

— De pusha på for at jeg skulle få det i ryggmargen, forteller hun.

Oppflyving på Hamar

Worren-Lystad skulle egentlig ta flysertifikatet hjemme på Hovden. Det satte værmeldingene en stopper for.

— Pilotprogrammet ble stadig forskjøvet på grunn av dårlig vær, forteller Worren-Lystad.

Flytimer ble kansellert, og Worren- Lystad hadde dårlig tid.

— Jeg reiser til USA på ett års utveksling nå i august, forklarer Worren.

Datoen nærmet seg. Motivasjonen var dermed stor for å få alt det praktiske i orden.

— Det var ikke langt nok vindu med godt vær hjemme i Ørsta, forteller hun.

Worren-Lystad valgte å ta siste del av praktisk pilotgodkjenning på Hamar.

Ukjent område

Det var ekstra krevende å ta «skill-test» ved en flyplass hun ikke kjente fra før.

— Luftrommet er helt annerledes. Samtidig var det nytt for meg å fly fra flyplass med ubemannet flytårn. Det krever litt andre forberedelser, forklarer Worren-Lystad.

Dagen før testen, tok hun en flytur for å bli kjent i området. Dagen etter tok hun både skolesjekk og «skil-test».

— På selve test-dagen gikk alt veldig bra, sier en lettet kvinne, som nå kan kalle seg pilot.

Uvanlig overnatting

— Det var en lettelse å få gjort alle tester før avreise, forteller den ambisiøse piloten, som tydde til en uvanlig overnatting for å få alt i boks.

— Foreldrene mine var med søsteren min Vilde på Norway Cup. Jeg kunne jo dratt til Oslo og sovet der, men jeg trengte tiden til forberedelser. Det endte med at jeg fikk sove på en sofa i flytårnet på Hamar, ler Worren-Lystad.

— Flytårnet er ubemannet, så det var ingen andre der. Men jeg sov ikke mye den natten, innrømmer 17-åringen.

Stolt familie på flytur

— Dagen etterpå tok jeg med hele familien på flytur. Det var utrolig kjekt, forteller Worren-Lystad.

Foreldrene Stine og Stian Worren-Lystad er stolte over datteren.

— Vi kjenner litt på en bekymring når Mia er ute og flyr. Men vi er utrolig stolte over hva hun har fått til, sier far Stian Worren-Lystad.

Han er imponert over innsatsen til datteren.

— Hun har virkelig vist at hun kan få til alt hun bestemmer seg for, sier faren, som gleder seg til flere flyturer som passasjer. Men nå framover blir tiden knapp.

Utvekslingsår i USA

— Nå skal jeg hjem og pakke til et år i USA, forteller Worren-Lystad, som skal ta siste år på studiespesialisering i staten Washington.

— Det blir High school tilsvarende VG2, forklarer Worren-Lystad.

Foreløpig har hun ikke rukket å sjekke om de norske flypapirene kan brukes «over there».

— Det har jeg ikke sjekket enda, men jeg håper selvsagt det. Eventuelt at de enkelt kan konverteres, sier Worren-Lystad.

Motivasjon

Worren-Lystads kjæreste er også flyinteressert, og tok «flylappen» (LAPL) for 2,5 uker siden. Det har vært en vært en viktig motivasjonsfaktor for Worren-Lystad.

— Vi har pushet hverandre til å ha framdrift, og da er det ekstra kjekt at vi begge har klart å nå målene våre, sier en fornøyd, fersk pilot.

Mestringsfølelse

Uansett er selve gleden ved å fly er den aller største motivasjonen. Worren-Lystad gleder seg til mange luftige timer i årene som kommer.

— Når jeg flyr over Ørsta, liker jeg å speide ned på alt under meg. Det er morsomt å se ned på husene og tenke «der bor hun» og «der bor han», forteller Worren-Lystad.

— Og så er det bare et enrom mestringsfølelse. Det å lære seg å håndtere et fly, med tanke på alderen min i tillegg. Det er ganske sykt. Det er bare en utrolig fin følelse, avslutter den unge piloten, 17 år gamle Mia Worren-Lystad fra Ørsta.