livsstil
Symaskin-reparatør Oddvar Sletta (95)
Da Oddvar Sletta (95) ble pensjonist, startet han sin egen bedrift. 28 år etter driver Sletta fortsatt sitt eget firma. Men nå vil 95-åringen så smått begynne å trappe ned.
Et unnselig skilt ved Gamle Emblemsveg gir et hint om hvor vi kan treffe Oddvar Sletta. Symaskin-skiltet viser veg til kjellerinngangen til huset. Der driver Sletta sitt eget symaskin-verksted.
— Det gikk ikke å være pensjonist uten å ha noe å gjøre. Man kan ikke bare gå rundt og tvinne tommeltotter, sier Sletta.
Han møter oss med et smil. Det er snart tretti år siden han ble pensjonist, og startet sitt eget firma.
Industrimaskiner
— Jeg har jobbet med symaskiner i store deler av yrkeslivet, forklarer Sletta.
I mange år reiste han rundt til tekstilfabrikker for å selge og reparere industrimaskiner. Det gikk i både Singer og Pfaff.
— Så ble jeg jo pensjonist en gang jeg også. Da måtte jeg ha noe å gjøre på, sier Sletta.
Han kunne mye om symaskiner, og fant fort ut at det var at marked for å reparere og gjøre service på maskinene.
Delelager
Sletta bygde seg opp et stort delelager i kjelleren.
— Jeg har drevet ganske godt. Det har vært en jevn strøm av folk som vil ha maskinene reparert. Tidligere reiste jeg rundt og hentet maskiner i tillegg. Det er det slutt på nå, forteller Sletta.
Det hendte han reiste helt til Stadtlandet for å hente maskiner. I tillegg tok han på seg å ta service på maskiner fra skoler.
— Det er det også slutt på. Nå vil jeg ha litt fri om sommeren, sier Sletta, og myser mot sola.
Kostbart
Sletta er klar på å det koster en del å reparere symaskiner.
— Folk har liten forståelse for at det koster å kjøpe inn deler. Og delene er sjelden kortreist, for å si det sånn. Om man mangler en del, må den bestilles. Og deler du har på lager, må registreres. Det er en del jobb med det også. Og jeg jobber ikke gratis! Men jeg liker å holde på med noe, så da har dette vært en fin syssel, mener Sletta.
Trapper ned
Han har firmaet på stell, og har ordnet seg med fast regnskapsfører. Vanligvis tar han ei arbeidsøkt hver dag. Men selv om han liker å holde på med noe, er han bestemt på at han nå trapper ned.
— Du må ikke skryte for mye av meg, for jeg har egentlig tenkt å jobbe litt mindre framover, sier Sletta med et smil.
Krigsgutt
Sletta er en ekte bygutt, som vokste opp på Klipra under krigen.
— Det er ingen spøk for barn som vokser opp i et okkupert land. Da jeg var 13-14 år stjal jeg noen våpen, og ble satt i varetekt av tyskerne, minnes Sletta.
Heldigvis var det helt på slutten av krigen.
— Tyskerne forstod selv at det snart var slutt på okkupasjonen. Jeg fikk meg en øreflik, det var alt. Så ble jeg satt fri, minnes Sletta.
Trim fremfor reparasjoner
Med årene har Sletta fått to barn, ti barnebarn og ni oldebarn. Og en samboer, i eneboligen på Emblem.
Han holder seg fortsatt sprek.
— Jeg har balanseproblemer og går nok litt for lite. Vi eldre mister muskler og vekt. Jeg må egentlig begynne å trene meg opp mer, sier Sletta.
Rodde Bytrappene
— Men du var sprek nok til å gå Bytrappene for å være med å ro når Norge skulle i kvartfinalen?
— Ja, det var jeg.
Sletta deltok på VM-stuntet sammen med datteren datter Trine Langeland, svigersønn Hans Arne Langeland, datterens venninne Ann Iren Johnsen, og sin samboer Oddny Hildre.
— Jeg gikk helt opp til Aksla og tok en kaffe etterpå. Da hilste jeg på ordføreren, forteller Sletta.
Han syntes det var hyggelig å hilse på ordfører Håkon Lykkebø Strand (FrP).
— Det var kjekt det. Men han fikk beskjed om jeg ikke stemmer på ham, avslutter den humoristiske arbeidskaren på Emblem.