Bilen skal frem, men må den få hele sjøkanten også?

Du leser nå et leserinnlegg som uttrykker innsenderens mening.

Nørve og Volsdalen er blant Ålesunds mest sentrumsnære og sjøvendte bydeler.

Her finnes boliger, skoler, badeplasser, byfjellet Aksla, rekreasjonsområder, idrettsanlegg og store møteplasser som Color Line Stadion og Sparebanken Møre Arena. Området ligger også nær NMK, campusområdet og NTNU i Ålesund.

Dette er en del av byen med mange kvaliteter allerede. Nettopp derfor bør ambisjonen være høyere enn å la dagens veistruktur sette rammene for framtiden.

For midt gjennom området går E136.

Les også: 

Tiden er inne for å samle regionen om tunnelalternativet

En sentral del av byen

Hver dag passerer over 23.000 kjøretøy langs strekningen mellom Sørnestunnelen og Volsdalen. Det utgjør nesten ni av ti kjøretøy i hele sentrumsringen til Bypakke Ålesund.

Volsdalen-bommen er samtidig den mest belastede bomstasjonen i bypakken, målt over de siste tolv månedene.

Tallene viser hvor sentral denne delen av byen er. Nørve og Volsdalen er ikke en utkant i diskusjonen om Ålesunds utvikling. Området ligger tvert imot midt i et av de viktigste spørsmålene kommunen står overfor: Hvordan skal trafikk, boligområder, sjøkontakt, rekreasjon og videre vekst henge sammen i årene som kommer?

Dette handler ikke om å være mot vei. Alle trenger å komme seg fram. Også de som skriver kronikk om veger. Spørsmålet er om dagens løsning er den beste måten å bruke en så sentral del av byen på.

Gamle veivalg kan vurderes på nytt

E136 havnet ikke her ved en tilfeldighet. På 1970- og 1980-tallet ble det valgt en veiutbygging som prioriterte gjennomgangstrafikk og framkommelighet. Det var i tråd med datidens måte å planlegge byer på.

Den gangen var det vanlig å tenke at mer vei ga mer framtid. I ettertid har mange byer oppdaget at regnestykket ikke alltid var så enkelt. Mer asfalt kan være praktisk, men det skaper sjelden en bedre by alene.

I dag handler planlegging også om helse, bokvalitet, trygg ferdsel, grøntområder og gode forbindelser mellom nabolag. Støy, luftforurensning og fysiske barrierer langs store veier er ikke noe landskapet krever. Det er resultat av planvalg. Det positive er at planvalg kan vurderes på nytt.

Ålesund har allerede vist, blant annet med Lerstad-tunnelen, at store veisystemer kan legges under bakken når viljen og behovet er der. Derfor bør Ålesund kommune ta initiativ til å se på om det også finnes bedre løsninger for E136 gjennom Nørve og Volsdalen.

Les også: 

– Jeg savner Ålesund veldig

En rimeligere balanse

Nørve og Volsdalen er blant de få områdene i Ålesund der innbyggerne må passere bom uansett hovedretning, både mot sentrum og mot Moa. Flere andre bydeler har minst én bomfri forbindelse til handel, kulturtilbud eller videre ut av byen.

Samtidig går en av byens mest trafikkerte veistrekninger gjennom området. Da er det rimelig at Ålesund kommune utreder tiltak som gir mer tilbake til denne delen av byen.

Dette er ikke særbehandling. Det er balanse. Når en bydel tar en stor del av trafikkfunksjonen, bør den også være en naturlig kandidat for investeringer som styrker bokvalitet, forbindelser og langsiktig utvikling.

En bydel som tar en stor del av belastningen, bør også få en tydelig del av forbedringene. Det bør være mulig å få mer igjen enn trafikkdata og en månedlig påminnelse fra bombrikken.

Potensialet ligger allerede der

Volsdalen og Nørve har et sterkt utgangspunkt: sjø, natur, skoler, idrett, utdanning, rekreasjon og kort vei til sentrum.

En omlegging eller nedbygging av dagens gjennomgangstrafikk kan gjøre disse kvalitetene lettere å bruke. Det kan gi bedre forhold for gående og syklende, mer attraktive forbindelser til sjøen og byfjellet, bedre tilgjengelighet til stadion og arena, og nye muligheter langs sjøkanten.

Arealer som i dag er bundet opp av vei, ramper, støyskjermer og restarealer, kan på sikt bli boliger, grøntdrag, møteplasser og næring.

Kjernen i saken er enkel: Området har allerede kvalitetene. Spørsmålet er om byen klarer å organisere dem bedre, eller om framtidens muligheter fortsatt skal ligge pakket inn i veiareal.

Hele regnestykket må på bordet

Store samferdselsgrep koster penger. Det vet alle. Men kostnadene må vurderes opp mot verdiene som kan frigjøres.

Dersom gjennomgangstrafikken flyttes bort fra dagens dagstrekning langs Sørnesvågen, Nørvevika og Volsdalen, kan omtrent 2,5 til 3 kilometer sentrumsnært og sjønært areal få en helt annen rolle i byen.

Selv med forsiktige forutsetninger kan dette gi betydelige verdier. Deler av dagens veiareal, ramper, restarealer og tilstøtende arealer kan over tid omformes til boliger, grøntdrag, møteplasser og næring. Det er ikke urimelig å snakke om et potensial i milliarder av kroner.

Poenget er ikke å forskuttere en endelig verdi. Poenget er at en mulighetsstudie må regne på begge sider av saken. Ikke bare hva nye veiløsninger koster, men også hva Ålesund kan få tilbake: frigjort areal, nye boliger, offentlige rom, økte eiendomsverdier, bedre forbindelser og mulige inntekter fra utvikling.

Hvis bare kostnadssiden legges på bordet, mangler halve regnestykket.

Les også: 

Blå Kors var aldri løsningen – det var symptomet

To mulige veier videre

Nørve Bomiljø har lagt frem to konseptforslag som bør vurderes faglig: 

Forslag A er et sammenhengende miljølokk over dagens trasé fra Sørnestunnelen, gjennom Sørnesvågen og Nørvevika, videre mot Volsdalen og Ysteneset. Trafikken beholdes, men legges under lokk. På toppen kan det etableres grøntområder, sykkel- og gangveier, boliger og møteplasser. Langs sjøen kan det åpnes for ny boligutvikling.

Forslag B er en større tunnelløsning der Sørnestunnelen forlenges vestover, og trafikken føres videre i tunnel under Nørvegata mot Aksla, med kobling videre mot Brosundtunnelen, Flatholmen og Ellingsøytunnelen. Da kan dagens 2,5 til 3 kilometer lange dagstrekning frigjøres til byutvikling.

Begge forslagene handler om det samme: Ålesunds sørside kan kobles bedre sammen.

Ikke lås fast framtiden med mer asfalt

Uansett hvilken løsning som vurderes videre, bør én ting slås fast nå:

Dagens to felt på E136 etter Sørnestunnelen bør ikke utvides til fire felt.

Det nylig vedtatte firefeltsstrekket fram til Campus bør være den endelige avslutningen på firefelts vei inn mot Ålesund. En videre utvidelse gjennom Nørve og Volsdalen vil gjøre det langt vanskeligere å få til miljølokk, tunnel eller annen framtidig utvikling på strekningen.

Ålesund kommune bør derfor være tydelig på at fire felt videre inn mot byen ikke er ønsket byutvikling.

Mer asfalt kan av og til være riktig svar. Men ikke hver gang. Noen ganger er det bare en dyrere måte å gjøre et gammelt valg mer permanent på.

Ålesund kommune må ta initiativet

Nørve Bomiljø oppfordrer Ålesund kommune, lokale og regionale politikere, Statens vegvesen og andre relevante aktører til å bestille en mulighetsstudie for miljølokk og tunnel på strekningen, og til å gjøre dette til en tydelig del av videre planlegging av E136 og framtidig utvikling på sørsiden.

Ålesunds sørside ble formet av gamle veivalg.

Nå finnes muligheten til å gjøre nye valg.