Eksklusiv Wagyu-okse skåret opp på Moa

En hel Wagyu-okse lå klar, og mens knivene jobbet seg gjennom de eksklusive stykningsdelene, sto kundene tett på for å følge med. Noen stilte spørsmål, andre tok bilder, og flere ventet tålmodig på muligheten til å sikre seg en bit.

- Det er ikke så ofte du skjærer ned et sånt dyr. Dette er jo bare fantastisk, sier Tore Solstad, som sto for nedskjæringen.

Startet med en tilfeldighet

Kjøttet kommer fra Villa Wagyu i Vikebukt, en satsing som startet litt mer tilfeldig enn man kanskje skulle tro.

- Vi hadde drevet med melkeproduksjon i mange år, men ønsket å gjøre noe annet. Så foreslo sønnen vår at vi skulle se på wagyu. Jeg hadde aldri hørt om det før, forteller Arne Andreassen, som har drevet gården frem til datteren og svigersønnen etter hvert tok over driften.

Det ene førte til det andre, og i 2016 kom de første dyrene.

- Nå har vi rundt 80 dyr i fjøset, og det blir mer og mer wagyu for hvert år, sier han.

Derfor er kjøttet så ettertraktet

Wagyu er kjent for sin karakteristiske marmorering, men det er ikke bare utseendet som gjør kjøttet spesielt.

- Det er fettsyresammensetningen som skiller det ut. Rundt halvparten av fettet er enumettet, og det gir et mye lavere smeltepunkt enn vanlig storfe, forklarer Arne.

Det gir kjøttet en mørhet og saftighet som mange forbinder med nettopp Wagyu.

- Mange tror det handler om fôring, men det er først og fremst genetikk. Dyrene får vanlig norsk fôr, med bygg og havre, sier han.

Produksjonen tar også tid.

- De går i to til to og et halvt år før de er klare. Det er en del av grunnen til at dette er et eksklusivt produkt.

- Den største feilen folk gjør

Mens stykningsdelene tok form på benken, gikk praten like mye om tilberedning som om råvaren.

- Den største feilen folk gjør, er å steke kjøttet for mye, sier Sverre Sebjørnsen, daglig Leder hos Gange-Rolv.

- Mørt kjøtt tåler ikke for høy temperatur. Da kan det bli seigt igjen. Det handler om å ta seg tid, råder han.

En annerledes dag i butikken

Gjennom dagen var det jevn trafikk rundt disken. Noen ble stående lenge, andre tok turen innom på vei forbi - men felles for mange var nysgjerrigheten.

- Det er gøy å se at folk kommer og følger med. Det er jo det vi håper på, sier Solstad, før han fortsetter. - Når folk både lærer litt og tar med seg noe godt hjem, da har vi fått til det vi ønsker.

For de som var innom, ble det mer enn en vanlig handletur. Det ble et lite møte med råvaren og, ikke minst, håndverket bak.