Fra kumøkk til karbonnøytral energi

– Vi begynte å kartlegge råstoff og fant ut at Møre og Romsdal er rik på organiske ressurser som kan produsere mye biogass sammen med kugjødsel, sier bonde Børge Rød.

Det som først var planlagt som et lite gårdsanlegg, vokste raskt til en regional satsing.

Fra gårdsidé til industriprosjekt

I 2019 begynte Børge Rød å planlegge et biogassanlegg på egen gård. Sammen med samarbeidspartner Martin Toreli undersøkte han hvilke ressurser som fantes i regionen.

Jo mer de kartla, desto tydeligere ble potensialet.

– Vi så at det ikke bare handlet om én gård. Det var store mengder råstoff i regionen – både fra landbruket og fra fiskeindustrien.

Dermed vokste ideen fra et gårdsprosjekt til et større, regionalt anlegg.

Men selv med råstoff og kunnskap på plass manglet én avgjørende faktor: kapital.

Havila Biogass tok prosjektet videre

Løsningen ble å koble prosjektet sammen med investorer og industripartnere.

Selskapet Havila Biogass gikk inn i prosjektet og utviklet biogassanlegget på Nesset. Dermed fikk ideen den finansielle og industrielle tyngden som skulle til for å realisere planene.

– Vi som bønder satt på råstoffet og infrastrukturen, men vi trengte kapital og kompetanse for å bygge et fullskala anlegg, sier Rød.

Med Havila Biogass på laget fikk prosjektet fart.

Industrien meldte seg raskt

For at et biogassanlegg skal være lønnsomt, må energien som produseres ha et marked.

Her kom en av regionens største industribedrifter raskt på banen.

Hydro Sunndal meldte tidlig interesse for gassen som skulle produseres.

– De sa tydelig fra at de ønsket å kjøpe energien vi produserer inn i sin produksjon. Det var avgjørende for oss, sier Rød.

All gassen fra anlegget på Nesset går i dag til Hydro Sunndal, der den brukes i aluminiumsproduksjonen – blant annet til oppvarming i støperiene.

Gassen erstatter fossil energi og bidrar til å redusere utslippene fra industriproduksjonen.

Slik fungerer biogassanlegget

Råstoffet som brukes i produksjonen kommer fra to hovedkilder:

• husdyrgjødsel fra lokale bønder
• restråstoff fra fiskeindustrien i regionen

Materialet pumpes inn i en stor råtnetank på rundt 6000 kubikkmeter. Her brytes det ned av bakterier i en oksygenfri prosess.

– Råstoffet ligger i tanken i omtrent en måned. Biologien gjør jobben, forklarer Rød.

Under nedbrytningen dannes metan – selve biogassen – som samles opp i toppen av tanken.

Restproduktet etter prosessen kalles biorest.

Dette er en næringsrik gjødsel som sendes tilbake til bøndene.

– Det finnes egentlig ikke noe avfall i prosessen. Alt går enten til energi eller tilbake til jorda.

Et kinderegg for landbruket

Børge Rød beskriver biogassproduksjonen som et «kinderegg».

Tre ting skjer samtidig:

1. Avfall fra landbruk og fiskeindustri blir til energi
2. Bøndene får tilbake en mer stabil gjødsel
3. Industrien får tilgang på karbonnøytral gass

– Hovedinntekten vår er gassen. Derfor er tilgang på råstoff helt avgjørende, sier Rød.

Fiskeindustrien i regionen har vært en viktig del av ligningen.

– De ønsket å være med fra starten. Det ga oss forutsigbarhet.

Fem år fra idé til drift

Fra idé til ferdig anlegg tok det rundt fem år.

For et industriprosjekt av denne typen regnes det som relativt raskt.

– Vi har fått veldig god hjelp fra myndigheter og forvaltning underveis. Når vi ser tilbake, har det gått fort, sier Rød.

Den første gassen ble produsert høsten etter oppstarten av anlegget, og allerede i desember ble de første leveransene sendt til Hydro Sunndal.

– Det var en lettelse. Men samtidig ble det alvor. Nå måtte vi levere.

En modell for fremtidens landbruk

For Rød handler biogass ikke bare om energi.

Det handler om å skape en ny økonomi rundt landbruket.

– Vi håper det vi gjør nå gjør det mindre skummelt for andre å ta spranget.

Han tror biogass kan bli et viktig verktøy for å sikre fremtiden til mindre gårdsbruk.

– Du kan få en ekstra inntektskilde, samtidig som du bidrar til klima og miljø.

Drømmen er enkel:

– Om 10–20 år håper jeg vi ser flere bønder. Ikke færre.

Se episoden med Børge Rød her:

Fra kumøkk til grønn industri

På en gård i Nesset startet det som en idé om å tenke nytt i landbruket. I dag ender husdyrgjødsla fra lokale bønder som karbonnøytral energi i aluminiumsproduksjonen hos Hydro Sunndal.