Fylket trenger mer matproduksjon – samtidig står 110.000 dekar ubrukt

Mens matberedskap og selvforsyning er blitt et stadig viktigere tema i Norge, står enorme jordbruksarealer ubrukt i Møre og Romsdal.

En kartlegging av matforsyningen i fylket gjort av statsforvalteren viser at rundt 110.000 dekar registrert jordbruksjord ikke er i aktiv drift, noe som tilsvarer et areal på størrelse med mer enn 15.000 fotballbaner.

Samtidig er fylket blant landets viktigste produsenter av melk, kjøtt og sjømat.

– Dette viser at vi fortsatt har et betydelig potensial for å øke matproduksjonen dersom arealene tas i bruk igjen, heter det i rapporten.

Store arealer ute av drift

Tall fra NIBIOs arealbarometer viser at Møre og Romsdal har nærmere 616.000 dekar jordbruksareal. Det er imidlertid bare drøyt 505.000 dekar det søkes produksjonstilskudd for.

Dermed står om lag 110.200 dekar uten aktiv drift.

Rapporten peker ikke på én enkelt årsak, men utfordringer som lønnsomhet, rekruttering, investeringer og endringer i landbruket trekkes ofte fram når jord går ut av produksjon.

Gras dominerer

Klimaet i Møre og Romsdal gjør at fylket i hovedsak er tilpasset grasproduksjon og husdyrhold.

Hele 97 prosent av jordbruksarealet brukes til gras eller innmarksbeite, som igjen danner grunnlaget for melk- og kjøttproduksjon.

I 2024 ble det produsert over 129 millioner liter kumelk i fylket, i tillegg til betydelige mengder kjøtt fra storfe, sau og geit.

– Mjølk- og kjøttproduksjon på grasetende drøvtyggere er bærebjelken i jordbruket i Møre og Romsdal, står det i rapporten.

Lite korn og grønt

Samtidig viser kartleggingen at fylket er langt mer sårbart når det gjelder andre typer matvarer.

Kun 0,9 prosent av jordbruksarealet er egnet til matkornproduksjon, og bare 0,6 prosent brukes til frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Det betyr at Møre og Romsdal er avhengig av import for store deler av kostholdet.

– Vi produserer det vi trenger av melk, kjøtt og fisk, men er avhengige av å importere mesteparten av korn og grønt, heter det i rapporten.

Viktig for beredskapen

Kartleggingen er gjennomført som en del av arbeidet med matberedskap i fylket.

Rapporten peker på at økt selvforsyning, vern av matjord og bedre utnyttelse av eksisterende arealer blir stadig viktigere i en tid preget av internasjonal uro, klimaendringer og sårbare forsyningskjeder.

Blant tiltakene som trekkes fram er jordvern, oppfølging av driveplikt og økt kunnskap om matproduksjon.

Spørsmålet er hvor mye av de 110.000 dekarene som faktisk kan bringes tilbake i drift – og hvem som skal gjøre jobben.