Prost: – Tror at mange unge bærer på en eksistensiell smerte

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 166 personer meldte seg inn i Den norske kirke i Møre og Romsdal i 2025. Det er en økning på nær 60 prosent fra 2015, da 104 personer meldte seg inn.

Samtidig meldte 583 personer seg ut av kirken i fjor; det betyr at det fortsatt var mer enn tre ganger så mange utmeldinger som innmeldinger, og at kirken hadde 417 flere utmeldinger enn innmeldinger.

Verdt å merke seg

Karl Johan Bjørge, prost i Nordre Sunnmøre prosti, mener likevel det er flere sider ved tallene som er verdt å merke seg.

– Det er en klar tendens til at yngre mennesker i mindre grad melder seg ut av kirken, og at den samme gruppen også i større grad melder seg inn, sier Bjørge til iÅlesund. 

Han viser til at innmeldingene på landsbasis har økt betydelig siden 2015, og at 2025 hadde det høyeste antallet som er registrert, med 4.451 innmeldinger.

– Det forteller meg at det skjer en positiv endring, sett fra kirkens ståsted, blant yngre mennesker. Dette bekreftes også av medieoppslag både i Skandinavia og ellers i Europa, sier han.

Les også: 

Én kommune skiller seg klart ut på eiendomsskatten

Færre melder seg ut

Også utmeldingstallene i Møre og Romsdal har utviklet seg i en annen retning det siste tiåret; i 2015 meldte 646 personer seg ut av Den norske kirke i fylket. I 2025 var tallet redusert til 583, en nedgang på nesten ti prosent.

Bjørge understreker samtidig at store forskjeller mellom antallet som melder seg inn og ut, ikke er noe nytt.

– Ser vi 50 år tilbake, kunne det i perioden fra 1975 til 2010 være opptil ti ganger så mange som meldte seg ut som inn. Fra 2010 lå utmeldingene årlig rundt 15.000 på landsbasis, med rundt fem ganger så mange utmeldte som innmeldte, sier han.

Han mener dessuten at statistikken over inn- og utmeldinger ikke forteller hele historien.

Tallene gjelder personer som allerede er døpt. Voksne som blir døpt og dermed medlem av Den norske kirke, kommer inn i dåpsstatistikken i stedet. Statistikken viser heller ikke om personer som melder seg ut av Den norske kirke, går over til andre kristne trossamfunn.

– Utmelding betyr ikke nødvendigvis at mennesker slutter å tro. Vi har indikasjoner på vekst i blant annet karismatiske, ortodokse og katolske kirkesamfunn, sier Bjørge.

18.561 færre på ti år

Til tross for flere innmeldinger har Den norske kirke mistet mange medlemmer i Møre og Romsdal.

I 2015 hadde kirken 216.003 medlemmer og tilhørige i fylket. Ti år senere var tallet 197.442.

Det er en nedgang på 18.561 personer, tilsvarende 8,6 prosent.

Bjørge mener imidlertid at inn- og utmeldingstallene alene ikke kan forklare nedgangen. Endringer i befolkningen spiller en langt større rolle.

I 1970 var 94 prosent av Norges befolkning medlemmer av Den norske kirke. I dag er andelen 61 prosent.

– Generasjonene siden 1970 har i langt mindre grad blitt medlemmer i kirken, med andre ord ved at foreldre ikke har døpt barna sine. I tillegg har vi hatt betydelig innvandring av mennesker som tilhører andre trossamfunn og livssyn, sier Bjørge.

Les også: 

Ålesund har landets sterkeste boligmarked

Ålesund skiller seg fra landet

Utviklingen på Sunnmøre skiller seg samtidig fra den nasjonale.

Ifølge Bjørge er rundt 73 prosent av befolkningen i Møre og Romsdal medlemmer av Den norske kirke. I Ålesund er andelen rundt 69 prosent, mot 61 prosent på landsbasis.

De siste årene har Ålesund kommune hatt mellom 150 og 200 utmeldinger årlig, og i underkant av 50 innmeldinger.

– Vi kan dermed si at sekulariseringen har hatt en lavere takt hos oss, sier Bjørge.

Noe er i ferd med å skje blant unge

Det Bjørge er særlig opptatt av, er utviklingen blant yngre.

Han mener at generasjon Z – personer født mellom slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2010-tallet – i større grad enn tidligere generasjoner søker etter mening og er åpne for religiøse og åndelige spørsmål.

– Det betyr ikke at generasjon Z nå strømmer til kirkene, men at de er åpne for alternative åndelige og mystiske opplevelser i sin søken etter grenser og mening, både i og utenfor kirken, sier han.

Bjørge mener at mange unge bærer på spørsmål som kirken må bli flinkere til å møte: 

– Jeg tror mange i denne aldersgruppen bærer på en eksistensiell smerte de ikke helt vet hvor de kan bli møtt. Nettopp her ligger kirkens store utfordring og mulighet akkurat nå.

Han mener at samfunnsutviklingen de siste årene også viser tegn til at unge i større grad stiller spørsmål ved verdier og forestillinger tidligere generasjoner har tatt for gitt.

Les også: 

Lokalbank med milliardresultat

Satser mer på unge i Ålesund

Den norske kirke har allerede begynt å rigge seg for utviklingen Bjørge beskriver - både lokalt, regionalt og nasjonalt er unge og unge voksne en del av kirkens strategiske satsing fram mot 2030.

I Møre bispedømme er Jan Kristian Behrentz ansatt som ungdomsprest for Ålesundsregionen fra denne sommeren. Sammen med blant andre studentprest Joachim Haaland ved NTNU og sokneprest Olaf Kind skal han arbeide spesielt mot unge og unge voksne.

Ålesund kirkelige fellesråd har også vedtatt at det skal etableres minst én ny møteplass for unge voksne i kommunen. Samtidig ønsker kirken samarbeid med frivillige organisasjoner og andre aktører for å skape nye arenaer.

Et av stedene som vurderes i satsingen, er Nørve kapell.

Kapellet ligger i nærheten av NTNU-miljøet med rundt 4.000 studenter og har samtidig en spesiell plass i Ålesunds historie. Det ble oppført i 1903 og fikk en viktig funksjon etter bybrannen i 1904 og brannen i Borgund kirke samme år.

Bjørge mener at bygget både har en kulturhistorisk verdi og kan få en ny funksjon i arbeidet rettet mot unge voksne.

– Aner at trenden er i ferd med å snu

Prosten understreker at satsingen på unge ikke betyr at andre aldersgrupper blir nedprioritert. Menighetene driver allerede tilbud som spenner fra babysang og ungdomsaktiviteter til temakvelder, sorggrupper og tilbud for eldre.

Når han blir spurt om hvordan kirken skal snu utviklingen, er Bjørge heller ikke sikker på at kirken må gjøre hele jobben selv.

– Jeg aner at trenden er i ferd med å snu av seg selv, sier han.

Kirken følger derfor særlig med på hvordan generasjon Z og den påfølgende generasjon Alpha forholder seg til tro og samfunn.

– Den yngre generasjonens større åpenhet for det mystiske er noe kirken har gode forutsetninger for å komme dem i møte på. Samtidig har eldre generasjoner mye kunnskap og erfaring å gi. Kirken er et unikt fellesskap der generasjoner møtes på tvers, sier Bjørge.

Han mener Den norske kirke også kan ha noe å lære av kristne tradisjoner som i større grad vektlegger det mystiske og sanselige. Bjørge forteller at enkelte unge beskriver sterke opplevelser bare av å komme inn i et kirkerom, uten nødvendigvis å ha et språk for å forklare hva de kjenner.

Om utviklingen faktisk innebærer et varig skifte, mener han det er for tidlig å slå fast.han avslutter med et spørsmål:

– Kanskje kan vi snart begynne å snakke om at vi står foran en prekristen fase i samfunnsutviklingen?

Les også: 

Store forskjeller: Noen områder vokser raskt, andre mister folk