samfunn

Slik ble Stranda Norges pizzahovedstad

Stranda er kjent for spekemat og møbler – men også for noe langt mer uventet: pizza. Historien om hvordan ei lita industribygd ble selve hjertet i Norges mest solgte frossenpizza, handler om tilfeldigheter, raske beslutninger – og en arbeidskultur som aldri ga seg.

Publisert

Stranda har i over hundre år vært en industribygd. Folk flyttet hit fra hele landet for å jobbe – noen i møbelindustrien, andre i underleverandørbedrifter som vokste fram i takt med etterspørselen.

Resultatet ble et lokalsamfunn preget av produksjon, innovasjon og høy arbeidsmoral.

I dag er denne historien samlet i et industrimuseum på rundt 600 kvadratmeter. Her vises utviklingen fra de første bedriftene på slutten av 1800-tallet og frem til dagens høyteknologiske industri.

Bak samlingen står blant andre Reidar Lunde og Helge Søvik, som gjennom år har dokumentert det enorme mangfoldet av produkter merket “Made in Stranda”.

En bygd som laget “alt”

Møbelindustrien var lenge ryggraden. Men Stranda produserte langt mer.

Etter krigen vokste konfeksjonsindustrien frem, med over 300 ansatte som lagde alt fra arbeidsklær til nylonskjorter. Det var også her navnet “Ola Buksa” oppsto – inspirert av en lokal tilskjærer ved navn Ola.

Det var flere hundre arbeidsplasser innen konfeksjon på Stranda, Alvo-skjorten stammer fra bygda.

Samtidig vokste næringsmiddelindustrien. Ringstads Pølsefabrikk ble landets største produsent av spekemat før den senere ble overtatt av større aktører.

Men det var en ny idé som for alvor skulle sette Stranda på kartet.

– Klart vi kan lage pizza

I 1979 fikk fabrikkleder Ivar Moss en telefon fra konsernledelsen: Kunne de lage pizza på Stranda?

Svaret kom umiddelbart: Ja.

Problemet var bare at han ikke helt visste hva pizza var.

Fabrikksjef Ivar Moss svarte bekreftende på at de kunne lage pizza på Stranda, uten å vite hva pizza var.

Historien forteller at han la på røret, snudde seg til kona – og spurte: «Hva pokker er egentlig pizza?»

Det ble starten på noe langt større enn noen kunne forutse.

Fødselen av Grandiosa

De første forsøkene resulterte i variantene “Pizza Favorita” og “Pizza Famosa”. Men det var lanseringen 11. februar 1980 som skulle bli avgjørende.

Grandiosa.

Oppskriften ble utviklet av Ruth Romskaug, som brukte to år på å perfeksjonere smaken. Sausen – selve kjernen i produktet – er fortsatt hemmelig.

Siden den gang har mye endret seg. Design, emballasje og varianter har kommet og gått. Men smaken på originalen er i stor grad den samme.

En suksess som nesten forsvant

På slutten av 80-tallet var produksjonen truet. Planen var å flytte den bort fra Stranda.

I stedet for å streike, svarte de ansatte på Stranda med én ting: økt innsats.

Produktiviteten steg. Resultatene kom. Og beslutningen ble snudd.

Produksjonen ble ikke bare værende – den vokste.

Fra håndarbeid til høyteknologi

Der produksjonen en gang var tung og manuell, er den i dag helautomatisert.

Fabrikksjef Svein Urke ved Orkla Food avd Stranda inspiserer produksjonen av Grandiosa
  • Det produseres rundt to pizza i sekundet
  • 30–35 tonn mel leveres daglig
  • Produksjonen går kontinuerlig, med minimal svinn
  • Hver pizza kvalitetssikres med røntgen og vektkontroll

For å dekke oste-behovet alene kreves melk fra tusenvis av kyr – hver eneste dag.

Det som startet som et eksperiment, er i dag en av Norges mest effektive matproduksjoner.

Mer enn bare pizza

Stranda er fortsatt en industribygd – men i ny form.

Tradisjonelt håndverk er i stor grad erstattet med automatisering og avansert produksjon. Samtidig lever den lokale kulturen videre:

  • viljen til å skape
  • evnen til å omstille seg
  • stoltheten over det man bygger

Historien om Stranda handler derfor ikke bare om pizza.

Den handler om en mentalitet.

Powered by Labrador CMS