sommerdrømmen

En vintagebuss på stranden med to surfebrett og et lite bål i forgrunnen.

Langtur med VW-buss fra 1957: – Det finnes ikke komfort

Familien Ørnhaug fra Ålesund måtte bytte til en gammel Toyota da den restaurerte Volkswagen-bussen fra 1957 havarerte underveis til veteranbiltreffet i Tyskland.

Publisert

iÅlesund møtte Elliot og Karine Ørnhaug som sammen med tre barn skulle kursen sørover i en Volkswagen-buss fra 1957. På slep følger en campingvogn fra 1977 og det meste familien trenger for to uker på reisefot. 

Målet er et av verdens mest kjente veteranbiltreff i Tyskland. Dit skal de kjøre en buss som for få år siden sto glemt som et vrak i skogen på Lesja.

For familien Ørnhaug er dette langt ifra bare en ferie; det er en livsstil de har dyrket gjennom flere tiår.

– Folk synes ofte vi er litt gale, men vi liker det enkle livet. Hjemme har du jo alle fasiliteter og alt du ønsker deg; når du reiser på denne måten må du klare deg med det du har, møte folk og ta ting som de kommer, sier Elliot Ørnhaug med et smil. 

Baksidevinduet på en brun veteranbil er dekket av mange klistermerker.
Familien har suvenirer fra alle stedene de har besøkt med veteranbussen - og flere skal det bli.

Tilfeldig boble-interesse

I år markerer ekteparet 25 års bryllupsdag, men interessen for gamle Volkswagen-biler kom imidlertid enda tidligere.

Historien startet nærmest ved en tilfeldighet i 1998, da Elliot fikk øye på en boble med salgsplakat i Brosundet.

– Ingen i familien hadde hatt bobler, og jeg hadde egentlig ikke noe forhold til dem. Men plutselig sto den der, og like etter var vi bobleeiere. Karine brukte faktisk bilen som russebil, sier han og ler. 

Siden den gang har hobbyen vokst seg stadig større.

Forlatt bil — i skogen

Den mest spesielle bilen kom inn i livet deres i 2004, da Elliot tilfeldigvis la merke til en gammel Volkswagen-buss som sto forlatt i skogen på Lesja.

– Skogeieren var egentlig ikke interessert i å selge. Vi diskuterte frem og tilbake før jeg til slutt fikk hente den. Prisen ble 100 kroner, mest fordi vi måtte ha et beløp i kontrakten.

Bussen var på det tidspunktet, mildt sagt, langt fra kjøreklar.

– Det var et rent skogsvrak. Jeg fikk den hjem, men så ble den stående i mange år før jeg tok fatt på jobben.

Først i 2018 startet restaureringen for alvor. To år senere fikk bussen skilter igjen, og samme året la familien ut på langtur. 

En gammel Volkswagen-buss, telt, campingstoler og bord står på gress i en grønn leirplass.
Ørnhaug betalte 100 kroner for bilen, som ble funnet forlatt i en skog. Nå reiser familien Europa rundt.

100 kroner for utallige minner

Underveis oppdaget han at kjøretøyet opprinnelig hadde vært militærbil. Etter noen år i privat eie hadde den endt opp på Lesja, der den ble stående ute i naturen i flere tiår.

– Det er ingen som helt vet hva som skjedde eller hvorfor den havnet i skogen. Men det er nesten utrolig at den fikk stå i fred så lenge. Når folk hører at jeg betalte 100 kroner for den, tror de nesten ikke det er sant.

I dag er det lite som minner om vraket som sto i skogen.

Det meste av det tekniske er restaurert eller skiftet ut, mens karosseriet har fått beholde mye av sitt opprinnelige uttrykk. Tilbake i tiden ble bilen malt med gul husmaling — den har fått stå. 

– Jeg har aldri vært opptatt av at alt skal være perfekt, bilene skal brukes. Jeg synes det er synd hvis folk blir så redde for dem at de bare blir stående i en garasje.

Oransje veteranbuss med takbagasje står på veien ved siden av en stor froskeskulptur.
For en introvert som Ørnhaug gir bussen rom for både samtaler og beundring: - Det er en fin måte å komme i kontakt med folk på, forteller han.

Til Tyskland og bobletreff

Det er nettopp derfor familien nå legger ut på enda en langtur.

På veien til Tyskland skal de tilbakelegge flere tusen kilometer. De første dagene blir tøffe, og når iÅlesund snakket med familien fredag i forrige uke, var det bare to dager til de skulle ta fatt på ferden. 

– Vi skal være i Hamburg på tirsdag, så det blir to lange kjøredager. Det er bare jeg som kjører, så det kan bli interessant for resten av familien, sier han med et smil.

Komforten er heller ikke helt som i moderne biler.

– Du må ha med deg Paracet på tur. Det finnes ikke komfort i den bussen, sier Elliot ærlig. 

Likevel er det ingen av dem som vurderer å reise på annen måte.

Vogn fra 1977

Bak bussen følger en campingvogn fra 1977, en modell Elliot også har et spesielt forhold til.

– Jeg hadde en slik vogn tidligere og savnet den. Da denne dukket opp, kjørte jeg nesten et døgn til Tyskland for å hente den. Jeg kjørte ned, kjøpte vogna, spiste middag og kjørte hjem igjen, sier han. 

Inne i veteranbussen har familien bygget sin egen enkle campingløsning med kjøleskap, kokeapparat og oppbevaring. Dusjløsningen er et batteridrevet system med dusjtelt.

– Det fungerer overraskende bra, ler han.

Nærbilde av vindu på en eldre buss med små flagg klistret øverst.
Bussen har vært i mange land - kanskje blir det enda flere?

VIP-invitasjon til utstilling — så sprakk det

I Tyskland venter høydepunktet på reisen: Veteranbiltreffet i Hessisch Oldendorf, der entusiaster fra hele verden samles.

Familien er invitert til å stille ut bussen, noe Elliot ser på som en stor ære.

– Det er ikke fordi bilen er den fineste eller den mest blankpolerte bilen — dem er det mange av der. Grunnen til at vi har blitt invitert handler om historien bak den og at den faktisk blir brukt, det setter folk pris på.

Det skulle imidlertid ikke bli noen utstilling: 

— Nå har det blitt sånn at bussen er sendt hjem til garasjen for å skamme seg. Vi kom oss til Skjeberg mellom Halden og Sarpsborg og da var det slutt, skriver han i en oppdatering til iÅlesund, noen dager inn i turen. 

Hjernen gikk på høyspent for å finne en løsning:

— Det ble til at vi kjøpte en gammel Toyota i Fredrikstad, og nå er vi på veien igjen med Toyota og campingvogn, sier han med et smil. 

Elliot Ørnhaug lot den originale "lakken" bestå; husmaling.
Powered by Labrador CMS