– Hva skjer hvis jeg gir meg?

Det publikum så, var en stor konsertproduksjon.

Det de ikke så, var månedene før.

Telefonene. Bookingene. Budsjettet. Søknadene. Markedsføringen. Billettsalget. Koordineringen av musikere, teknikere og andre som skulle få alt til å fungere.

Og til slutt risikoen.

For når billettsalget ikke dekker kostnadene, er det noen som må sitte igjen med regningen. Denne gangen er det Eva Kristin Svinø.

– Nå sitter jeg med et lite underskudd i stedet for et lite overskudd etter den flotte konserten vår. Det lå utrolig mye arbeid bak, sier hun til iÅlesund. 

Satset 160.000 kroner

Svinø er en av drivkreftene bak Soulsisters Ålesund.

Hun mener at gruppen har valgt en langt mer risikofylt vei enn mange andre lokale utøvere: De setter opp store produksjoner med musikere, teknikere og gjesteartister, i stedet for å redusere konsertene til det aller nødvendigste.

– Vi i Soulsisters er nå en av de få som våger å kjøre konserter med et budsjett på 160.000 kroner; de fleste kjører safe med konserter med bare piano eller a cappella.

Dokumentasjonen Soulsisters selv har utarbeidet, viser omfanget.

Fra 2022 til 2026 har gruppen stått bak åtte større konsertprosjekter i Brattvåg, Giske, Skodje og Ålesund. Mer enn 220 mennesker har vært engasjert gjennom produksjonene – blant annet musikere, sangere, gjesteartister, kor, kulturskoleelever, lyd- og lysteknikere og annet personell.

Bare de oppgitte budsjettene for flere av produksjonene utgjør rundt én million kroner. Pengene har blant annet gått til lokale og regionale musikere, teknikere, artister, kulturhus, produksjon og andre leverandører.

55 mennesker på én produksjon

Én av de største produksjonene som er dokumentert, samlet 55 mennesker på scenen. Da var Soulsisters tre vokalister, åtte musikere i band og blåserekke, en hovedgjesteartist, 29 personer i gjestekor, åtte lokale gjesteartister og to jenter fra kulturskolen. I tillegg kom lyd- og lysteknikere og vertinne.

En annen konsert samlet hele 82 mennesker på scenen, med blant annet et gjestekor på 39 personer og et storband med 25 medlemmer. Publikum fikk gratis inngang.

Det er nettopp dette Svinø frykter at Ålesund kan miste dersom økonomien gjør at arrangørene til slutt ikke våger mer.

– Hva hvis jeg gir meg? Det rare er at hvis vi forsvinner, er det først da man blir savnet. Hvorfor må det gå så langt før vi blir sett?

Les også: 

– Musikken har reddet livet mitt

Hundrevis av timer ingen ser

Soulsisters beskriver selv arbeidet bak konsertene som «det som ikke syns på scenen».

For hver produksjon ligger det ifølge gruppen hundrevis av arbeidstimer. De fungerer ikke bare som artister, men også som arrangører, produsenter, prosjektledere, markedsførere, bookingansvarlige, økonomiansvarlige og koordinatorer.

– Folk vet ikke alt arbeidet som ligger bak, sier Svinø.

Etter den siste konserten satte også lydteknikeren deres ord på det i en melding til gruppen.

– Det er mye jobb som skjer i kulissene som folk aldri ser, og du står på omtrent døgnet rundt for å få alt til å gå opp. Det du gjør betyr mye, ikke bare for denne konserten, men for det lokale kulturlivet generelt, skrev han til Svinø.

– Vi midt i livet blir ikke prioritert

For Svinø handler frustrasjonen heller ikke bare om publikumstall; hun mener at det mangler støtteordninger for en gruppe som lett havner mellom stolene: voksne kulturutøvere og arrangører som ikke driver kommersielt nok til å leve av musikken, men som heller ikke omfattes av ordninger rettet mot eksempelvis barn og unge.

– Vi midt i livet blir ikke prioritert, sier hun.

I kultur-CV-en formulerer Soulsisters problemstillingen slik:

– Vi er ikke barn. Vi er ikke pensjonister. Men vi er heller ikke nødvendigvis kommersielle artister som kan leve av musikken alene, vi befinner oss midt imellom.

Gruppen mener at dette er et punkt der ildsjeler kan falle fra – ikke fordi engasjementet eller kompetansen mangler, men fordi den økonomiske risikoen blir for stor.

Les også: 

– Kunsten gjorde mer for meg enn tusen timer hos psykolog

Brukte tid på kommunens kulturplan

Samtidig peker Svinø på arbeidet med Ålesund kommunes kulturplan; hun forteller at kulturaktørene ble invitert til rådhuset for rundt halvannet år siden for å komme med innspill.

– Vi brukte tid og krefter på å komme med forslag og innspill. Men det blir ikke tatt til etterretning, tydeligvis, sier hun.

For henne henger diskusjonen om kommunens kulturpolitikk sammen med det hun nå selv opplever. Hun etterlyser ikke nødvendigvis at kommunen skal ta hele regningen for lokale kulturproduksjoner.

Det samme understrekes i dokumentet fra Soulsisters:

– Vi ønsker ikke nødvendigvis at kommunen skal betale for alt, men vi ønsker at det skal finnes muligheter for å få hjelp når økonomien ikke går opp, slik at mange års kompetanse, erfaring og engasjement ikke forsvinner fordi risikoen blir for stor.

For konsekvensene kan ifølge gruppen bli større enn at én konsert forsvinner fra kalenderen. Svinø peker på arbeidsplasser, samarbeid, møteplasser, kompetanse, publikumsopplevelser og rekruttering som noe av det som kan bli borte dersom arrangørene gir opp.

Svinø stiller derfor et spørsmål hun mener Ålesund kommune bør diskutere før flere ildsjeler har fått nok:

– Hvor lenge kan vi fortsette å bære denne risikoen alene?

Les også: 

Luca fra Ålesund satser alt på musikken