Skaper verdier for over 3,2 milliarder kroner

Landbruket i Møre og Romsdal har hatt kraftig vekst de siste årene. Nye tall fra Norsk institutt for bioøkonomi på bestilling av Møre og Romsdal fylkeskommune, viser at næringen nå står for en samlet verdiskaping på over 3,2 milliarder kroner i fylket.

Det er en økning på hele 709 millioner kroner siden 2020.

Kraftig vekst på fire år

Den samlede verdiskapingen fra landbruk og landbruksbasert industri i fylket var i 2024 på 3,256 milliarder kroner. I 2020 var tilsvarende tall 2,547 milliarder.

Det tilsvarer en vekst på 27,8 prosent på fire år.

Ifølge fylkeskommunen er det særlig selve landbruket som står bak oppgangen.

Verdiskapingen innen jordbruk, skogbruk og landbruksbaserte tilleggsnæringer økte fra 1,373 milliarder kroner i 2020 til 2,142 milliarder kroner i 2024.

Samtidig har den landbruksbaserte industrien hatt en mindre nedgang, fra 1,173 milliarder kroner til 1,114 milliarder.

Over 2.300 sysselsatte

Rapporten viser også at landbruket fortsatt er en viktig arbeidsgiver i fylket.

Til sammen sysselsetter jordbruk, skogbruk og landbruksbasert industri 2.358 personer i Møre og Romsdal.

Mye av landbruket i fylket er basert på gress- og beiteressurser, og husdyrhold står fortsatt sterkt.

– Husdyrhold, særlig melkeproduksjon, står for den største delen av verdiskapingen i fylket, opplyser fylkeskommunen.

Stranda størst totalt

Stranda kommune topper listen over samlet verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industri i 2024, med 504 millioner kroner.

Deretter følger Hustadvika med 356 millioner kroner og Ålesund med 307 millioner.

Når det gjelder selve jordbruket isolert sett, er Hustadvika størst med 225,5 millioner kroner i verdiskaping.

Stranda peker seg samtidig ut som klart størst innen landbruksbasert industri, med 420,1 millioner kroner.

Viktig næring for fylket

Tallene understreker hvor viktig landbruket fortsatt er for verdiskaping og sysselsetting i Møre og Romsdal.

Samtidig viser utviklingen at store deler av veksten de siste årene har kommet ute på gårdene og i primærnæringene, snarere enn i industrileddet.

Fylkeskommunen beskriver rapporten som en oppdatert analyse av hvordan verdiene i landbruket skapes – og hvor i fylket veksten er sterkest.