livsstil

Per Kåre Blomvik er leder for foreningen FRI Møre og Romsdal.

– Vi ønsker bare at folk skal få være den de er

Per Kåre Blomvik leder foreningen FRI Møre og Romsdal og peker på fellesskap, synlighet og kampen mot ensomhet som noe av det viktigste arbeidet i fylket.

Publisert

For Per Kåre Blomvik startet det med sommerleirer.

Et sted mellom sene sommerkvelder, lange samtaler og fellesskap fant hen noe som mange skeive bruker årevis på å lete etter: Et rom hvor man kunne senke skuldrene helt.

– På leir gikk du inn i en slags boble; alle rundt deg var åpne og du møtte folk som forstod deg uten at du måtte forklare alt først, sier Blomvik til iÅlesund. 

I dag er hen leder for FRI Møre og Romsdal – fylkeslaget til organisasjonen FRI, som arbeider for at skeive skal kunne leve frie og trygge liv.

Men, veien dit startet lenge før lederverv og Pride-arrangementer.

Fant fellesskapet gjennom Skeiv Ungdom

Blomvik har vært engasjert i skeive organisasjoner i mange år, først gjennom Skeiv Ungdom, ungdomsorganisasjonen til FRI.

– Jeg var med på sommerleirene nesten hvert år fra 2015 til 2024, bortsett fra under pandemien. Det betydde utrolig mye for meg.

Senere ble hen nestleder i Skeiv Ungdom i Bodø, før hen satt fire år som leder der. Da FRI Møre og Romsdal skulle startes opp igjen etter en pause sommeren 2022, ble Blomvik med fra starten. Først som nestleder, deretter som leder fra 2024.

– Jeg ble valgt ut 2027 nå. Det er veldig fint å få være med og bygge opp noe igjen, forteller hen med et smil. 

Kafétreff, sommerfest og kampen mot ensomhet

I dag handler mye av arbeidet til FRI Møre og Romsdal om fellesskap.

Månedlige kafétreff. Sommerfest. Julebord. Pride-arrangementer. Små møteplasser hvor folk kan komme akkurat som de er.

– Ensomhet er et stort problem. Skeive er ifølge en rekke undersøkelser overrepresentert når det gjelder psykisk helse, angst og depresjon. 

Blomvik peker på minoritetsstress – følelsen av å hele tiden måtte være bevisst på hvordan man blir oppfattet, vurdert eller møtt.

– Selv små ting kan bli påminnere om at man er annerledes.

Hen trekker frem mikroaggresjoner – kommentarer som kanskje ikke er vondt ment, men som likevel setter spor.

– For eksempel når folk sier: «Jeg kommer aldri til å huske hen-pronomen, så jeg bruker han», eller spørsmål som «hvem er kvinnen i forholdet?». Kanskje mener de ikke noe vondt med det, men det blir likevel en påminnelse om at man ikke helt blir møtt slik man er.

– Vi eier ikke Pride

FRI Møre og Romsdal er også en politisk organisasjon, og deltar i nasjonalt arbeid gjennom møter og samarbeid med andre fylkeslag.

Årets tema i organisasjonen er skeives rettigheter internasjonalt.

– Skeives rettigheter forsvinner ett land av gangen. Derfor må vi stå opp for retten til å være fri.

Blomvik snakker engasjert om utviklingen internasjonalt, om land der det fortsatt er farlig å være åpen.

– Det er helt absurd å vite at man er uønsket i så mange land. Jeg har for eksempel en venninne som nå er svartelistet i et land hun tidligere har reist til for å arbeide... Det sier jo litt. 

Hen nevner blant annet Russland, Kasakhstan og Tyrkia som land hvor situasjonen for skeive er vanskelig eller forverret.

Samtidig mener hen det er viktig å huske hvor kort tid det faktisk er siden Norge selv hadde lover som kriminaliserte homofile.

– Homofili ble først lovlig i Norge i 1972. Det ble fjernet som psykisk diagnose i 1977. Homofobi ble forbudt i 1981. Det er ikke lenge siden i det hele tatt. 

Hen stopper litt opp.

– Mange av de som ble født kriminelle lever fremdeles, tenk det. Tenk å være født kriminell, bare fordi man er den man er? Det er helt absurd egentlig, men likevel så virkelighetsnært. 

– Folk tror vi er noe skummelt

Selv om mye har endret seg, opplever Blomvik fortsatt at det finnes fordommer – også lokalt.

– Det dukker opp rykter og rare forestillinger hele tiden. At vi driver med sexfester eller prøver å «gjøre folk homofile». Det er jo helt absurd, man må nesten le av det, samtidig som det er et alvor over det også. Enkelte tror jo helt oppriktig på at disse ryktene er sanne. 

Hen viser blant annet til Pride-debatter som dukker opp hvert år.

– Vi i FRI eier ikke Pride. Vi eier ikke regnbueflagget heller. Men likevel blir det fremstilt som om flagget er farlig, som om det er ensbetydende med å være for alt FRI står for, når det ikke er noen sammenheng mellom oss og flagget overhodet. 

For Blomvik handler Pride først og fremst om synlighet.

– Hvor mange heterofile blir barn eksponert for hver eneste dag? Og hvor mange åpne skeive ser de? Det er derfor synlighet betyr noe; for det mennesket som ikke ser sin "normal" over alt, for de som ikke hver eneste dag blir påminnet om at det de føler er greit, og at de har lov til å være den de er. 

Hen mener at mange skeive barn fortsatt vokser opp uten å se voksne som lever åpne og trygge liv.

– Hvis ingen ligner på deg, er det vanskelig å vite at det finnes plass til deg også, mener Blomvik. 

Ønsker flere frivillige

FRI Møre og Romsdal dekker hele fylket, men det er ikke alltid enkelt å få nok frivillige.

– Vi skulle gjerne hatt folk fra hele fylket i styret. Det er vanskelig å strekke seg langt nok, slik vi ønsker. 

Blomvik understreker at terskelen for å bidra er lav: 

– Du trenger ikke sitte i styret om du ikke vil det. Noen hjelper til på arrangement. Noen liker politikk. Andre liker sosiale medier. Vi trenger egentlig alle typer folk, så her er alle velkommen. 

Hen beskriver organisasjonen som en vennegjeng like mye som et styre.

– Vi møtes jo sosialt også. Mange av oss hadde nok aldri blitt kjent med hverandre uten FRI, så selv om det vi driver med er viktig, er det kanskje vel så viktig at vi har etablert oss som en sosial krets. 

– Homofili har aldri skadet noen

Når Blomvik snakker om målet til FRI, kommer svaret raskt.

– Drømmen er jo egentlig ganske enkel: At alle skal få være den de er. Det er FRI sin store drøm, vår visjon; at folk en gang, der fremme i fremtiden, skal få være den de er. Det er ganske sykt å tenke på at det er vår fremtidsdrøm, når det virker så selvfølgelig at det allerede burde være slik. Virkeligheten er dessverre langt unna drømmen. 

Hen trekker frem hvordan mange fortsatt reagerer når skeive får flere rettigheter.

– Hvis jeg får lov til å adoptere, mister ikke du retten til å adoptere. Andre menneskers frihet tar ikke bort din, det virker som om mange tror at det er slik det fungerer, men det er jo ikke sånn i det hele tatt. Det håper jeg at flere vil se, en vakker dag. 

Så blir stemmen roligere: 

– Homofili har aldri skadet noen. Men, homofobi har skadet veldig mange, avslutter hen. 

Powered by Labrador CMS