Her jakter de på havets skjulte verdier

På laboratoriene i Ålesund undersøkes råstoff fra havet som kanskje en dag kan bli til helt andre produkter enn dem vi kjenner i dag.

I forskningsmiljøet arbeides det med fangstredskaper, matkvalitet, forbrukervaner og hvordan fiskeflåten kan bli mer effektiv. Fellesnevneren er havet, og et ønske om å utnytte ressursene bedre.

Da iÅlesund besøkte Møreforsking, fortalte forskerne Jennifer Mildenberger og Bjørn-Tore Nystrand om en virksomhet som har forandret seg betydelig siden oppstarten på midten av 1980-tallet.

– Vi har gjort utrolig mye spennende gjennom årene. Jeg tror vi av og til må ta et lite skritt tilbake og faktisk tenke over hva vi har bidratt til, sier Nystrand.

35 ansatte 

Møreforsking startet som et oppdragsrettet forskningsmiljø med tilknytning til høyskolesektoren. Tidligere arbeidet instituttet innen flere fagområder, blant annet transport, logistikk og helse.

I dag er virksomheten konsentrert om marin forskning.

Hovedkontoret ligger på Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) i Ålesund, mens instituttet også har forskere i Molde og Kristiansund.

Totalt har Møreforsking 35 ansatte og av disse har 23 doktorgrad eller tilsvarende førstekompetanse.

– Vi har hatt flere ansatte totalt tidligere, da vi forsket i flere sektorer, men aldri så mange som arbeider med marin forskning som vi har nå, forteller Nystrand.

Forskningsarbeidet er organisert i to grupper, med temaer knyttet til blant annet bærekraft, hav og kyst, sjømatforedling, kvalitet og bedre utnyttelse av restråstoff.

– Vi forsker langs hele verdikjeden, fra hav til bord. Da er det helt avgjørende å ha ansatte med ulik kompetanse, forklarer Nystrand.

– Vi er en brobygger

Forskerne beskriver Møreforsking som en brobygger mellom akademia og næringslivet; omtrent ni av 10 prosjekter gjennomføres i samarbeid med marine næringsaktører.

Noen ganger kommer en bedrift med en konkret utfordring den ønsker hjelp til å løse, mens andre ganger utvikler forskerne og bedriftene ideer sammen og søker finansiering til større prosjekter.

– Vi ønsker å bidra til at næringslivet rundt oss utvikler seg. Det handler om å finne ut hvordan vi kan gjøre ting bedre, sier Mildenberger.

Hun forsker særlig på nye måter å utnytte marine råstoffer på, og på hvilken betydning marine ingredienser har for helse og kosmetikk. Nystrand på sin side jobber med forskning på forbrukeratferd og matvalg, produkt- og markedsutvikling og internasjonal sjømathandel, med særlig vekt på forbrukeraksept av nye og alternative matvarer.

– Det kan være alt fra små utviklingsoppgaver til store europeiske forskningsprosjekter med partnere fra mange land. Variasjonen er enorm, sier han.

Sender råvarer fra Europa til Ålesund

Møreforsking er for tiden involvert i tre store europeiske forskningsprosjekter.

Ett av dem er LIKE-A-PRO, der 41 partnere fra 17 land har samarbeidet om å utvikle og undersøke nye proteinkilder og matprodukter. Blant råvarene er erter, sopp, krill, raps, melorm og proteiner fra mikroorganismer.

I prosjektet har Møreforsking blant annet bidratt med produktutvikling, analyser og undersøkelser av hvordan forbrukere oppfatter nye matvarer.

– Det er ganske kult at råvarer og produkter blir sendt fra hele Europa til Ålesund fordi vi har kompetansen som trengs til å teste dem her, sier Mildenberger.

Forskerne har også vært involvert i utviklingen av en smoothie basert på alternative proteinkilder.

Et laboratorium i stadig utvikling

Mildenberger kom til Møreforsking i 2018, etter å ha studert molekylær medisin.

Hun er opprinnelig fra Tyskland og hadde ikke sett for seg at hun skulle få bruke så mye av utdanningen sin i Ålesund.

– Da jeg begynte her hadde vi ikke den samme muligheten til cellebaserte analyser som det vi har nå. Jeg har fått være med på å bygge opp dette arbeidet og utvikle laboratoriet til det vi har i dag, og det er utrolig spennende, forteller hun.

Forskningsmiljøet har i dag tilgang til flere ulike laboratoriefasiliteter, blant annet analyse- og kjemilaboratorium ved NMK og muligheter for eksperimentelt arbeid andre steder. Metodene har utviklet seg fra blant annet analyser av næringskomponenter til mer avanserte undersøkelser av biologiske effekter, cellekulturer og genetisk materiale.

– Det er veldig gøy at vi stadig kan tilby mer. Vi har utviklet kompetansen og metodene våre noe helt enormt de siste årene, sier Mildenberger.

Laboratoriene gjør det også mulig å hjelpe bedrifter som ikke har kapasitet eller økonomi til å bygge opp tilsvarende kompetanse selv.

– Mange bedrifter har verken mulighet eller behov for å investere i egne laboratorier; da kan vi samarbeide med dem om å undersøke råstoff og utvikle nye produkter, forklarer Nystrand.

Fra snøkrabbeblod til uønsket pigghå

Blant prosjektene forskerne arbeider med nå, er undersøkelser av om snøkrabbeblod kan inneholde proteiner med kommersiell verdi.

I et annet prosjekt ser de på hvordan fiskere kan håndtere økende utfordringer med uønsket pigghå i fangsten.

Begge prosjektene illustrerer en viktig tanke i forskningsarbeidet: Ressurser som i dag skaper problemer eller går til spille, kan kanskje utnyttes bedre.

– Den store ambisjonen er at vi ikke skal hente noe opp fra havet uten å bruke det, sier Nystrand.

Mildenberger er enig: 

– Tanken om å utnytte hundre prosent av råstoffet ligger alltid der. Vi kommer stadig nærmere, men det er fortsatt mye vi kan gjøre bedre.

Les også: 

Advarer mot skattegrep for kystbedrifter

Skal gjøre fiskeflåten mer effektiv

Forskerne arbeider også med teknologi og produksjonsprosesser om bord på fiskefartøy. Gjennom prosjektet FISK 4.0 samarbeider Møreforsking med NTNU og en rekke næringsaktører om å utvikle kunnskap som kan bidra til mer effektiv produksjon og bedre råvarekvalitet.

Tre doktorgradsstipendiater er knyttet til prosjektet.

– Det handler ikke nødvendigvis om å utvikle ett bestemt produkt, men målet er å løfte kunnskapen både i næringen og i forskningsmiljøene, sier Nystrand.

Han forteller at samarbeidet mellom forskere og bedrifter har endret seg mye gjennom årene.

– Kompetansen ute i næringen er noe helt annet enn for 15 år siden. Bedriftene kan mer, ønsker å være mer involvert og deltar i større grad gjennom hele forskningsprosessen.

Tilfeldigheter førte dem hit

Nystrand begynte ved Møreforsking i 2009 - han hadde studert markedsføring, økonomi og ledelse i Tromsø og søkte opprinnelig på en traineestilling i Kristiansund.

Den fikk han ikke.

I stedet endte han opp som forskningsassistent ved Møreforsking.

– Det var egentlig ganske tilfeldig. Planen var ikke å bli her i 17 år, men det har vært så mye interessant å arbeide med at jeg har blitt værende, forteller han og ler litt. 

For Mildenberger er det særlig muligheten til å løse problemer som gjør forskeryrket så spennende: 

– Det morsomste er å finne et problem og forsøke å løse det. Og så er det utrolig givende når kunnskapen faktisk kan brukes til noe ute i næringslivet.

Vil gjøre havnæringene bedre

Selv om prosjektene er forskjellige, mener forskerne at målet i bunn og grunn er det samme: Å bidra til at menneskene kan hente trygg og god mat fra havet, samtidig som ressursene og livet i havet blir bedre ivaretatt.

– Vi skal bli flinkere fordi vi vet mer. Flinkere til å ta vare på organismene i havet, flinkere til å utnytte råstoffet og flinkere til å produsere mat, sier Nystrand.

Mildenberger peker på at forskning først får virkelig verdi når kunnskapen blir tatt i bruk.

– Jobben vår handler i stor grad om å finner ut noe gjennom forskningen. Utfordringen er å sørge for at resultatene kan anvendes i næringslivet for å gjøre noe bedre enn før.

Les også: 

– Det skjer utrolig mye akkurat nå