Mer alvor i Heimevernet: – Det merkes på alle

For mange kan det oppleves uvant å se bevæpnede soldater i nærområdet. Men det er nettopp noe av poenget, ifølge MK Jan-Magnus Haahjem.

– Det er viktig for oss å få fram at vi har et godt forsvar. Folk må bli litt mer vant til å se bevæpnede soldater fremover, forteller han i det iÅlesund blir ønsket velkommen på det som den siste uken har vært Heimevernet Ålesunds oppholdssted; skytterhuset i Langevåg. 

Her har 130 soldater i Heimevernet Ålesund tilbragt uken, hvor skytterhuset har fungert som en base. 

Se bildeserie nederst i artikkelen. 

Mer alvor – og bedre rustet

Heimevernet i regionen har vært gjennom en tydelig utvikling de siste årene, mye som følge av urolighetene i verden. De har foretatt investeringer på flere plan, og står nå enda bedre rustet enn bare for få år siden. 

– Vi er bedre rustet enn før, både når det gjelder materiell og personell. Soldatene er i større grad fornøyde med treningene nå som vi i enda større grad trener mer konsentrert, sier Haahjem.

Han peker på at det også har skjedd en mental endring: 

– Det har blitt et annet alvor de siste årene, det er ikke til å legge skjul på. Det merkes både på øvelsene og holdningene til alle som deltar i øvelsene at urolighetene nå er ganske nært landet vårt, sier Haahjem. 

Trener tett på lokalsamfunnet

Øvelsen i Langevåg er et eksempel på hvordan Heimevernet opererer nært folk. Det gjør de nå i enda større grad enn tidligere, noe enkelte kanskje husker fra midt i Ålesund sentrum i fjor. 

– Det kan for mange oppleves som uvant og ekkelt, kanskje litt skummelt, å møte væpnede soldater i gatene, men det er noe vi jobber med at folk skal kunne bli mer vant til. Det er viktig for oss å vise tilstedeværelse; vi er en del av totalberedskapen, forteller Haahjem. 

Denne uken i Langevåg og ellers spredt i Ålesundsområdet, har soldatene trent i realistiske omgivelser – nettopp for å være best mulig forberedt dersom noe skulle skje.

Heimevernet er en nasjonal beredskapsstyrke med rundt 40.500 soldater, fordelt på distrikter over hele landet.

I tillegg finnes egne innsatsstyrker med erfarne soldater som kan mobiliseres raskt.

Viktig rolle i kriser

Men oppgavene handler ikke utelukkende om militære scenarioer, selv om det ligger et mer tynget alvor over oss alle nå som det er uroligheter og krig tett. 

– Vi har også en viktig rolle i sivil bistand, sier Haahjem.

Han forteller at Heimevernet jevnlig samarbeider med politi, brannvesen og kommuner, og at de torsdag gjennomførte et kontaktspunktmøte med blant annet kommunen. 

– Vi blir ofte tilkalt i leteaksjoner, naturhendelser og andre situasjoner der det trengs mye mannskap raskt, så da er det viktig at vi har et samarbeid i bunnen, og at vi vet hvordan vi skal kommunisere. Samarbeidet er viktig. Vi må vite hvordan vi jobber sammen når det virkelig gjelder, forteller Haahjem. 

Soldater med sivile jobber

De som rekrutteres til Heimevernet har fullført førstegangstjenesten, og er deretter valgt ut etter egenskaper, kunnskap og ferdigheter som trengs for å kunne styrke Norges totalberedskap. Mange av soldatene i Heimevernet har en helt vanlig hverdag – helt til de kalles inn.

– De jobber sivilt til daglig, men er vernepliktige og blir beordret til tjeneste i Heimevernet. Det betyr at de trener jevnlig og kan bli mobilisert raskt, forklarer Haahjem.

I innsatsstyrkene som er frivillig, trener soldatene gjerne 25–30 dager i året, og mange har erfaring fra både Forsvaret og internasjonale operasjoner.

Se bildene fra Heimevernets øvelse i Langevåg: