Tora (20) holder gamle tradisjoner levende

Det er nesten som å gå inn i en tidsmaskin, når Ålesundsjenta Tora Svisdahl-Gjørsvik (20) drar til sin sommerjobb.

— Jeg er budeie ved Inner Gammelsetra i Grøvudalen, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Inner Gammelsetra ligger i ytterkant av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, i fjellheimen mellom Sunndal og Oppdal.

Der sørger unge hender for å holde gamle tradisjoner levende.

— Her har vi seks kyr og all melka blir videreforedlet på setra. Vi yster ost hver dag. I tillegg lager vi rømme og kinner smør flere ganger hver sommer, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Syv år på setra

20 år gammel, er Svisdahl-Gjørsvik allerede som gammelbudeie å regne.

— Jeg har jobbet her i syv somre, og er en av de nåværende driverne som har vært med lengst, forteller Ålesundsjenta.

Hun er del av en gruppe unge kvinner og menn som driver setra i regi av Stiftelsen Gammelsetra. Selv ble Svisdahl-Gjørsvik tidlig introdusert til Grøvudalen og seterdriften der.

— Moren og faren min jobbet på setra da de var unge. De møttes her oppe, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Begge familiene har hytter i nabodalen Grødalen. Dermed har turen til seters vært en naturlig familietur siden Svisdahl-Gjørsvik var liten.

Allerede som 14 år-ing hadde hun sin første sommer som seterjente. Men de aller fleste blir introdusert til seterdriften gjennom kurs som holdes på setra.

Seterkurs

— Vi holder ukelange voksenopplæringsstell i seterdrift, forklarer Svisdahl-Gjørsvik.

På kursene lærer deltakerne å yste mysost av kumelk. I tillegg lager de den tradisjonelle gubb-osten, en lokal ost som kan ligne litt på søst eller gomme. Ved setra lager de også prim, smør og rømme.

— Det er 1,5 times gange til nærmeste bilveg, så det er viktig å bruke all melken her oppe, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

I tillegg til ukelange kurs, arrangerer setra kortkurs i seterdrift. Dette kurset varer i tre til fire døgn. Videre kan man booke seteropphold av ulik varighet, der hele familier kan delta.

Kulturarv

— Det er utrolig gøy og lærerikt å holde kurs, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Hun trives med å videreføre en gammel tradisjon.

— Kursene er kjekke. Det kommer folk fra forskjellige bakgrunner, som alle ønsker å lære seterdrift av oss. Deltakerne er takknemlige for det arbeidet vi gjør for å videreføre noe av Norges viktige kulturarv, forteller 20-åringen.

Etter innføring av Norsk og Svensk seterdrift på UNESCO sin liste over immateriell kulturarv, betyr kursene enda mer.

— Det har tilført en ekstra stolthet og følelse av viktighet over arbeidet vi gjør, mener Svisdahl-Gjørsvik.

Les også:

Sigurd kan bli "Årets unge bonde"

Sigurd Saure fra Bjørke kan bli årets unge bonde. Han er nominert til den gjeve prisen sammen med ni andre unge bønder.

Givende arbeid

Hun synes også at arbeidet i seg selv er kjekt og givende.

— Jobben vi gjør er veldig variert. Vi følger som regel en tredeling, der du har fjøs og melker kyr en dag. Den neste dagen separerer du melk til fløte og «skummet» melk. Den tredje dagen koker du ost, enten brunost eller gubb. Denne tredelingen gjør at du får følge melken i hele «livsløpet» sitt, fra den kommer ut av kua til den blir et ferdig seterprodukt. Det er veldig tøft, synes seterjenta.

Servering

Selv om Inner Gammelsetra er ganske langt til fjells, får de besøk nesten daglig.

— I tillegg til å selge smør og ost, har vi servering til de som ønsker det. Da kan vi by på rømmegrøt med spekemat og seterbakt flatbrød. I tillegg selger vi vafler med egenprodusert rømme og syltetøy, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Mange gjester kommer på dagsbesøk. Andre overnatter på KNT sin turisthytte Grøvudalshytta, som ligger et steinkast unna setra.

— Det er mange fine turmuligheter her i dalen, så folk må gjerne bli her noen dager, råder Svisdahl-Gjørsvik.

Lærerikt

Siden Svisdahl-Gjørsvik har vært med i mange år, fungerer hun ofte som ansvarlig driver ved setra.

— Vi er til sammen 15 drivere på setra. Vanligvis er vi omtrent fire i slengen. Da fungerer den som har mest erfaring som en slags arbeidsleder, forklarer Svisdahl-Gjørsvik.

Hun synes det ekstra ansvaret er spennende, særlig når utfordringer utenom det vanlige oppstår.

— Ofte står du med minimal mobil-dekning i situasjoner der du er langt fra best kvalifisert til oppgaven. Når ting likevel må fikses eller repareres, får du prøve deg på problemløsning, smiler den unge kvinnen.

Organisering

Seterdriverne har mange oppgaver, også når det ikke er drift på setra.

— Vi har blant annet planleggingsmøter og dugnader utenom setersesongen, forklarer Svisdahl-Gjørsvik.

Ved-dugnadene er spesielt viktige.

— Vi er avhengige av mye ved for å lage ost om sommeren. Derfor trenger vi godt oppmøte på dugnader, både av drivere og av frivillige. Alle er velkomne på dugnad og all hjelp settes stor pris på. Det blir en del arbeid med saging, kløyving og stabling, men det er også sosialt, gjerne til langt ut på kveldene, forteller Svisdahl-Gjørsvik.

Hver Olsok arrangeres også Grøvudalshelg, da det er servering av rømmegrøt, dans på setervollen og sang til langt på natt.

Sosialt

Det sosiale er også en viktig faktor for at hun vil komme tilbake til setra år etter år. Gjerne for å være der opptil fire uker, slik som i år.

— Folkene jeg arbeider sammen med, er en viktig grunn til at det er så kjekt å arbeide på setra. Når man bor oppå hverandre i flere uker og arbeider sammen hele dagen, blir man veldig fort kjent, forklarer seterdriveren.

— Humoren blir fort intern, og vi har det veldig gøy sammen. Setra hadde virkelig ikke vært det samme uten alle de kjekke folka som arbeider der, avslutter Svisdahl-Gjørsvik, før hun må løpe for å fyre mer under ostegryta.

Om du også vil reise tilbake i tid, kan du altså oppsøke Inner Gammelsetra i Grøvudalen.