Hva skal fjellet hete?

Randers topp (1414 moh) i Hjørundfjorden er en av flere topper som ikke er navngitt på offentlige kart.

— Dette er et navn som har vært i bruk i nesten hundre år. Men går man inn på Norgeskart, finner man toppen bare som et kryss, sier Eli Anne Tvergrov.

Lokal-historiker

Hun er lokal-historiker, og initiativtaker for en offentlig gjennomgang av navn på flere fjelltopper. Ørsta kommune fulgte opp initiativet ved å ta kontakt med Statens Kartverk.

— Nå har Statens Kartverk ei høring ute. Der kan folk komme med sine utspill. Det er kjempeviktig at lokale navn kommer med nå, før de er ute av manns minne, sier Tvergrov.

Slingsbys topp

Tvergrov er også grunneier til en av de aktuelle fjelltoppene ved Ytre Standal i Hjørundfjorden.

— Jeg er en av flere grunneiere til utmark, og eier halve Slingsbys topp, lokalt kalt Ytstenestinden, forteller Tvergrov.

— I dette tilfellet blir begge navn brukt, og det tenker jeg er helt greit. Det samme gjelder Ramoen eller Jønshorn, 1417 moh. Står du i Barstadvika heter fjellet Ramoen. Når du runder inn Hjørundfjorden, kalles fjellet Jønshornet. Det fungerer greit i de offentlige kartene. Dermed kan flere fjell ha to navn, mener Tvergrov.

Les også:

Her samlet Stranda 30 nasjoner: – Helt vilt

Navngitt utenfra

De tre navnene Randers topp, Mohns topp og Slingsbys topp først omtalt som tre topper av Sunnmøre turistforening.

— De navnene er ikke lokale, men kom fra skriveføre krefter utenfra. Lokalt kalte vi egga Slingsbys ligger på for Ytstenesegga, og ytterste punkt kalles Ytstenestinden. Uansett er det nyttig dersom navnene som faktisk blir brukt, kommer på kartet, sier Tvergrov.

Lenge i bruk

Randers topp, Mohns topp og Slingsbys topp har i lang tid blitt brukt i klatreførere og turbeskrivelser.

— Om vi vil markedsføre oss som en fjelldestinasjon, bør det være mulig for folk å finne igjen disse fjellene på et kart. Det er også nyttig i forbindelse med redningsaksjoner, mener Tvergrov.

Alle eller ingen

Tvergrov mener at både Randers topp, Mohns topp og Slingsbys topp bør bli offisielle navn.

— Det bør gjelder alle eller ingen, etter min mening, sier Tvergrov.

Navnene hedrer de gamle fjellpionerene, og det synes Tvergrov er helt greit.

— Men da bør man ta med de gamle navnene i tillegg, hvis det finnes andre navn.

Navn etter bruk

Fra gammelt av hadde de fleste fjell navn etter bruken.

— For eksempel sa Daurmålsfjellet eller Middagshornet noe om hvor sola sto når de skulle ha disse måltidene. Ellers var fjellnavn gjerne et verktøy for å forklare hvor man var.

Ofte hadde fjellene ulike navn fra forskjellige vinkler.

— For oss på Ytre Standal kalles halve rekka av Molladalstindane for Likjedalstindane. Dette har med at sauene beitet i Likjedalen, og det var der man hadde behov for å ha et navn som sa noe om hvor man var.

Lang prosess

Hun mener det er viktig at alle som kjenner til eller bruker lokale navn, kommer på banen og melder dette inn til Statens Kartverk.

— Alle navn sier noe om bruken av fjellet. Det er også historisk viktig å ha kunnskap om navn på disse fjellene, mener Tvergrov.

Å skifte navn på et fjell, er likevel ikke fort gjort.

— Etter høringen tar Statens Kartverk saken til videre behandling. Det er de som til syvende og sist bestemmer hva som skal stå på kartet, forklarer Tvergrov.

Flere forvirrede fjell

I tillegg til eksemplene rundt Ytre Standal, ønsker Statens Kartverk en avklaring om flere andre fjell. Ett av dem er Trandalstinden, 1544 moh, med eller uten s.

Et annet fjell som skal få navnet sitt avklart, er Festøykollen, 912 moh. Dette fjellet blir også kalt Romestrandhornet.

— Generelt ønsker Kartverket opplysninger om hvilket navn som blir brukt lokalt, og dialektuttalelsen av dette, forklarer Tvergrov.

Flere opplysninger finner du via Ørsta kommune eller Statens Kartverk.

— Men husk at du nå må skynde deg. Fristen er allerede på onsdag, avslutter Tvergrov.