– Jeg trodde det var angst. Så var det en allergisk reaksjon

Katrine Langlo er pedagog, artist, låtskriver og poet. I Fredagsklubben forteller hun åpent om kreativitet, vanskelige relasjoner og behovet for å finne tilbake til sin egen stemme.

Men hun forteller også om flere år med angst og panikkanfall.

Den første gangen kom da hun studerte i Volda som voksen. Hun hadde to små barn, tre deltidsjobber, hus og dagpendling.

– Det kjentes ut som et hjerteinfarkt. Det strålte i armene og knyttet seg, forteller hun.

I ettertid ser hun at kroppen hadde vært under et voldsomt press.

– Jeg kjørte jo altfor hardt.

Et signal fra kroppen

Langlo sier at hun lenge tenkte på angsten som en sykdom. Etter hvert har hun fått et annet perspektiv.

– Kanskje det ikke er en sykdom. Kanskje det er mer et signal på at det er ting i livet ditt som du må slutte å ignorere.

For henne har det vært viktig å stille spørsmål ved hvorfor kroppen reagerer akkurat når den gjør det. Hva er det som står på? Hva har blitt for mye? Hva har hun skjøvet unna?

Hun beskriver angsten som et alarmsystem som kan gå helt amok når belastningen over tid blir for stor.

De siste årene har hun opplevd at angsten har blusset opp igjen. Det har skjedd samtidig som hun har stått i krevende perioder i livet.

– Det gir mening. Jeg har stått i veldig belastende ting.

Trodde reaksjonen bare var angst

Langlo forteller også om en opplevelse som viste hvor vanskelig det kan være å skille mellom angst og reelle fysiske symptomer.

Hun ble stukket av en veps i hagen. Fordi hun har flere allergier, ble hun umiddelbart redd for at hun kunne reagere på stikket.

Samtidig forsøkte hun å bruke alt hun hadde lært om å håndtere angst.

– Jeg begynte å roe meg selv ned. Det er helt naturlig at du får angst. Du er stukket av en veps og vet at du kan være allergisk.

Hun bestemte seg for at angsten ikke skulle få kontroll. Hun gikk inn, dusjet og gjorde seg klar til å jogge.

Men formen ble stadig dårligere.

Hun ble svimmel og uvel, men tolket fortsatt reaksjonen som angst.

– Jeg skyldte alt på angsten.

Til slutt måtte hun ringe legevakten. Da viste det seg at hun faktisk hadde en kraftig fysisk allergisk reaksjon.

– Av og til er det faktisk ikke angst, men noe reelt.

Når flinke mennesker overstyrer kroppen

Opplevelsen fikk henne til å tenke over hvor flink hun hadde blitt til å forklare bort egne symptomer.

Hun beskriver det som en typisk felle for mennesker som er vant til å prestere, håndtere og stå i vanskelige ting.

– Flinke piker kan bli veldig gode på å undertrykke symptomene som kroppen prøver å sende.

Det kan være en styrke å klare å roe seg selv ned. Men det kan også bli et problem dersom man alltid antar at reaksjonene bare sitter i hodet.

Langlo mener det må være rom for begge deler: å lære seg å håndtere angst, men samtidig ta fysiske symptomer på alvor.

Skrev seg tilbake til sin egen stemme

Kreativiteten har vært viktig for Langlo i periodene der livet har vært vanskelig. Hun beskriver skrivingen som en form for terapi.

Gjennom tekstene har hun forsøkt å sortere hva hun faktisk føler og opplever.

– Det er veldig lett å miste sin egen stemme oppi sånne ting og begynne å lure på sin egen virkelighet.

Mye av det hun har skrevet, har hun lenge bare delt med moren og en nær venninne. Senere begynte hun å dele mer offentlig.

Det opplevdes skummelt, men også viktig.

Hun håper tekstene kan hjelpe andre som kjenner seg igjen i følelsen av å miste fotfestet eller bli usikre på egne opplevelser.

Vil at andre skal føle seg mindre alene

Diktsamlingen «Kunsten å danse på Lego» handler om livet når det gjør vondt, men også om å holde fast på leken, humoren og optimismen.

Langlo håper leserne både kan le, få en klump i magen og kanskje kjenne seg litt igjen.

– Drømmescenarioet mitt er at noen føler seg litt sett og litt mindre alene.

For henne handler det ikke om å gi fasitsvar. Det handler om å sette ord på erfaringer som mange kan ha, men som ikke alltid blir sagt høyt.

Hun mener det finnes lindring i det å oppdage at man ikke er den eneste som reagerer, tviler eller blir overveldet.

Og kanskje også i å forstå at kroppen noen ganger prøver å fortelle oss noe lenge før vi selv er klare til å lytte.

Se episoden her: