Mener at det ikke kan bygges skrog i Norge

Det er store muligheter for norsk verftsindustri i årene som kommer; samtidig er konkurransen internasjonal, og kravene til både kapasitet og kompetanse øker.

Det var blant budskapene da konsernsjef Cathrine Marti i VARD inntok scenen under årets Verftskonferanse.

VARD, som er heleid av det italienske skipsbyggingskonsernet Fincantieri, har i dag rundt 10.000 ansatte fordelt på syv verft og virksomhet i 12 land, ifølge Marti.

Ordreboken teller 29 fartøy, og konsernet har samlet kapasitet til å levere rundt 15 skip i året.

Men, selv om VARD er en internasjonal aktør, er virksomheten fortsatt sterkt forankret på Nordvestlandet.

– Vi bygger lokalt, men konkurrerer globalt, sa Marti.

Les også:

Sunnmørsverft utfordrer Forsvaret: – Vi har kapasiteten

Skrogene kommer fra Romania

VARDs skipsbyggingsmodell er basert på en internasjonal arbeidsdeling.

Skrogene bygges i Romania før de taues til Norge, der fartøyene utrustes, ferdigstilles og testes ved ett av konsernets tre verft i Møre og Romsdal.

Konsernet har også verftsvirksomhet i Vietnam og Brasil.

Marti trakk særlig frem Vietnam som viktig for å kunne konkurrere i et internasjonalt marked der kinesiske verft utgjør en betydelig utfordring.

Verftet i Brasil ble opprinnelig etablert som et nybyggingsverft, men benyttes i dag til ettermarkedsvirksomhet.

– Vi la ned skrogbygging for flere år siden

Norges satsing på nye forsvarsfartøy kan gi store oppdrag til verftsindustrien. Samtidig har det vært diskusjoner om hvor mye av byggingen som skal foregå i Norge.

Marti understreket at VARD er positiv til at norske aktører kan tilby norskbygde skrog, men påpekte at dette ikke er en del av konsernets egen produksjonsmodell.

– Det er kjempefint at norske aktører kan tilby sine skrog, men vi la ned skrogbygging i Norge for flere år siden. Vi har ikke den kompetansen lenger, sa hun.

Hun viste også til utfordringer knyttet til både stålproduksjon og tilgjengelig arbeidskraft.

Ifølge Marti er det viktig at kravene til norsk bygging ikke blir så snevre at de begrenser mulighetene for verft som har spesialisert seg på utrustning, ferdigstilling og testing av avanserte fartøy.

– Vi har 30 års erfaring med å ta på oss dette ansvaret. Det er utrolig viktig at vi tenker utover vårt eget lille land når vi ser på dette fremover, sa hun.

Marti viste til at de første fartøyene etter planen skal leveres i 2030 og ga uttrykk for at Vard er godt fornøyd med anbudsbeskrivelsen slik den foreligger i dag.

Les også: 

– Ledelse er et verb, ikke et substantiv

– Vi er absolutt klare

Forsvarssatsingen var et sentralt tema i Martis innlegg; hun viste til at den geopolitiske uroen skaper et økende behov for forsvarsfartøy i Europa, og at VARD har bygget opp relevant kompetanse gjennom leveranser til forsvarssektoren over mange år.

– Vi kan ikke snakke om fremtiden uten å snakke om forsvar. Det er utrolig viktig, og den geopolitiske uroen gjør at dette blir et stort marked i Europa.

Hun mener at konsernet har et godt utgangspunkt for å ta del i utviklingen.

– Vi har bygget for forsvaret og opparbeidet kompetanse gjennom en årrekke, så vi er absolutt klare.

Samtidig understreket hun at norske verft trenger konkurransedyktige rammevilkår for å kunne hevde seg internasjonalt.

– Vi trenger robuste virkemidler. Vi trenger at statlige anbud sikrer bygging i Norge. Vi trenger ikke mer regulering, sa Marti.

Hun trakk også frem behovet for både offentlig og privat kapital.

Deltar i 23 forskningsprosjekter

Marti pekte også på forskning, utvikling og evnen til å levere avanserte fartøy som avgjørende for å lykkes.

– Forskning og utvikling er utrolig viktig for oss. Kanskje noe av den viktigste konkurransekraften vi har i denne klyngen, er nettopp at vi får til ting som andre ikke får til, sa hun.

VARD deltar for tiden i 23 nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter.

Konsernet ønsker å konsentrere seg om utvikling og bygging av teknologisk avanserte fartøy, samtidig som det investeres i infrastruktur for å møte fremtidige behov.

Les også: 

– Den dårligste oppfinnelsen siden tusenårsskiftet

– Vi støvsuger regionen for lærlinger

Også rekruttering var et viktig tema; VARD har i dag 72 lærlinger, og ifølge Marti får alle tilbud om fast jobb.

– Våre ansatte er vår viktigste ressurs. Vi utvikler fremtidens skipsbyggere, sa hun.

Hun la ikke skjul på at konsernet arbeider aktivt for å tiltrekke seg unge fagarbeidere.

– Vi støvsuger regionen for lærlinger, sikkert til frustrasjon for dem rundt oss, sa Marti med et smil. 

For konsernet handler dette om å sikre tilgangen på kompetanse i årene fremover; dersom norske verft skal konkurrere om store og teknologisk krevende kontrakter, må de også ha tilgang på de menneskene som skal utføre arbeidet.

Vil ha norske kontrakter – med internasjonal konkurransekraft

Martis hovedbudskap under Verftskonferansen så ut til å være at VARD ønsker å ta del i det norske forsvarsløftet, men at anskaffelsene må ta hensyn til hvordan moderne skipsbygging er organisert.

Hun mener at det er viktig å sikre norsk verdiskaping og aktivitet ved norske verft, samtidig som selskapene må kunne benytte den internasjonale produksjonskapasiteten de har bygget opp.

Med 29 fartøy i ordreboken, omfattende forskningsaktivitet og nye investeringer i kompetanse og infrastruktur, mener Marti at konsernet er godt posisjonert for oppdragene som kommer.

Men konkurransen blir hard — ikke minst fra Kina.

Les også: 

Starter på nytt som 67-åring