Skip, havner og kabler er blitt en del av Norges beredskap

Sunnmøre er bygget på havet. Rederier, verft, leverandørindustri, teknologi og internasjonale markeder har gjort regionen til en av Norges viktigste maritime kraftsentrum. Men i en mer urolig verden er ikke maritim næring bare et spørsmål om verdiskaping, eksport og arbeidsplasser. Den er også blitt en del av Norges sikkerhet og beredskap.

Et lite land med stor strategisk betydning

Det er bakteppet når viseadmiral og sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, gjester Våghals under Rederikonferansen 2026. I samtalen peker han på at Norge er langt viktigere strategisk enn folketallet skulle tilsi. Landet er nabo til Russland, en stadig viktigere energileverandør til Europa, en stor skipsfartsnasjon og forvalter av enorme havområder.

Trusselen under terskelen for krig

Stensønes beskriver Russland som den mest akutte trusselen mot Norge og norske interesser. Han viser til en aggressiv utenrikspolitikk, ønske om å svekke samholdet i Vesten og bruk av virkemidler under terskelen for krig.

Det kan handle om cyberangrep, sabotasje, påvirkning og press mot kritisk infrastruktur.

Når skip, havner og kabler blir sikkerhetspolitikk

For maritim næring på Sunnmøre er dette særlig relevant. Skipstrafikk, havner, energiforsyning, undervannskabler, teknologi og logistikk er ikke lenger bare kommersiell infrastruktur. Det er også en del av Norges totalberedskap.

Stensønes understreker at Norge må ha to tanker i hodet samtidig. Ikke alt som skjer av kabelbrudd og hendelser i havområdene skyldes statlige aktører. Samtidig vet man at Russland forbereder seg på å kunne ramme digitale kabler, strømkabler og energiforsyning på havbunnen i en konflikt.

Robusthet blir et konkurransefortrinn

For næringslivet betyr det at effektivitet alene ikke er nok.

Stensønes peker på behovet for robuste systemer, backup-løsninger, fleksibilitet og mindre avhengighet av enkeltaktører, enkeltsystemer eller enkeltnasjoner.

– Det å være villig til å investere i robuste systemer, i backup-systemer, og ikke gjøre seg avhengig av enkeltaktører, tror jeg kommer til å bli kjempeviktig, sier han.

Lederne må tenke annerledes

Han mener også norske ledere må ha en mer bevisst holdning til digital sikkerhet. Mobiltelefonen er både kamera, mikrofon og datamaskin – koblet til nettet hele døgnet.

For vanlige folk er ikke dette nødvendigvis dramatisk. Men for toppledere, beslutningstakere og personer med tilgang til sensitiv informasjon, bør bevisstheten være høyere.

Den maritime erfaringen Norge trenger

I episoden trekker Stensønes også fram den maritime næringens historiske betydning for Norge. Han viser til Nortraship under andre verdenskrig som eksempel på hvor avgjørende handelsflåten kan være i krisetid.

Budskapet er at maritim næring også i dag er en del av totalberedskapen.

Mer enn eksport og arbeidsplasser

Rederier, verft, teknologimiljø og maritime kompetansemiljø er ikke bare viktige for eksport og arbeidsplasser. De kan også bli avgjørende for Norges evne til å fungere i krise og konflikt.

Konsekvensen av å ikke investere i sikkerhet og beredskap er ifølge Stensønes tydelig: Svakheter kan bli utnyttet.

– Jo sterkere du er, jo mindre er sannsynligheten for at motparten utfordrer deg. Hvis vi ikke investerer, øker sannsynligheten for at noen vil utnytte svakhetene våre, sier han.

For Sunnmøre og resten av den maritime kysten blir spørsmålet derfor ikke bare hvordan man skal vinne nye kontrakter.

Spørsmålet er også hvordan næringen skal bygge nok robusthet til å tåle en verden der geopolitikk, teknologi, sikkerhet og næringsliv henger tettere sammen enn før.

Se programmet her: