livsstil
Amalie (36) kjemper mot kronisk sykdom
Til tross for Morbus Crohns lever Amalie Rogne Farstad et aktivt liv med jobb og verv. – Det har vært tilfeller hvor jeg har dratt på jobb i knestående av smerter fordi jeg mener det er bedre å gjøre noe enn ingenting, forteller hun.
Amalie Rogne Farstad (36) lever et aktivt liv med fulltidsjobb, verv og hverdagsliv – men bak fasaden kjemper hun daglig med en kronisk tarmsykdom som tærer på både kropp og energi.
Et aktivt liv – med mindre å gå på
Farstad bor i Utvika i Skodje sammen med samboer og hund, og jobber som ettermarkedsleder ved Motor Forum Ålesund. Der har hun ansvar for den daglige driften av verksted, garantiarbeid og delelager.
Veien dit har ikke vært rett frem: Etter flere år i butikk og en periode i industrien, endte hun til slutt på skolebenken – og tok en bachelorgrad i markedsføring og ledelse ved NTNU i Ålesund. Siden 2022 har hun jobbet fullt – og ofte mer enn det – i bilbransjen.
Ved siden av jobb har hun alltid hatt et sterkt engasjement. Hun har hatt flere verv i Dyrebeskyttelsen Norge, og er i dag styreleder i Utvikbygda vel- og idrettsforening, samt styremedlem i NAF Ålesund og omegn.
Fritiden fylles med biler, hund, familie og venner – og ikke minst hvile.
Fra diffuse symptomer til alvorlig diagnose
Historien startet allerede i 2012, med det som først virket som ufarlige mageplager.
– I begynnelsen tok jeg det heller ikke så tungt og tenkte at det bare var stress eller en dårlig reaksjon på noe jeg hadde spist.
Men symptomene utviklet seg. Hyppige toalettbesøk, oppblåst mage og etter hvert blodige og smertefulle episoder gjorde at hun til slutt måtte oppsøke lege.
Det skulle likevel ta flere år før hun fikk svar.
– Det var mange ganger inn og ut av legekontoret i noen år før jeg ble henvist til poliklinikk for mage/tarmsykdommer på Ålesund sykehus.
I 2016 kom diagnosen: Ulcerøs kolitt. Senere ble denne endret til Morbus Crohns.
Les også:
En hverdag preget av planlegging og kompromisser
Selv om Farstad i dag står i full jobb, er sykdommen alltid til stede.
– Jeg har ikke mer enn 60 prosent på full tank og bruker som oftest opp disse prosentene, og kanskje litt til, i løpet av en arbeidsdag.
Hun beskriver en hverdag som krever konstant planlegging. Enkle ting som reiser, sosiale sammenkomster eller turer i naturen kan bli utfordrende.
– Skal jeg på en lang biltur eller generelt ut å reise så kan det være den beste løsningen er å ikke spise i forkant.
Les også:
Sykdommen påvirker også det sosiale livet.
– Det kan være jeg må takke nei til venner og familie fordi jeg bruker all energien min på jobb, forteller hun.
Samtidig forsøker hun å leve så normalt som mulig.
– Utad prøver jeg å leve et normalt A4-liv.
En lang vei mot balanse
Det å få en diagnose var i utgangspunktet en lettelse – men også starten på en lang prosess.
– Denne balansen tok det nærmere seks år å finne, sier hun.
Å finne riktig medisinering, kosthold og livsstil har vært preget av prøving og feiling. Sykdommen er individuell, og det som fungerer for én, fungerer ikke nødvendigvis for en annen.
Underveis har hun også opplevd bivirkninger som fatigue, angst, hårtap, leddsmerter og hudproblemer.
– Det ene kommer sjeldent alene, dessverre.
Viljen driver henne videre
Til tross for utfordringene, gir hun ikke opp.
– Arbeidsmoralen er på topp, krigeren i meg kriger enda, forsikrer Farstad.
Hun beskriver en sterk vilje til å stå i det – selv på dårlige dager.
– Det har vært tilfeller hvor jeg har dratt på jobb i knestående av smerter fordi jeg mener det er bedre å gjøre noe enn ingenting...
Samtidig erkjenner hun at det har en kostnad.
– Man får aldri helt oppladet batteri selv hvor godt man prøver. Galgenhumor har blitt en viktig mestringsstrategi.
Les også:
– Livet er ikke over
Til andre som får en lignende diagnose, har hun en klar oppfordring:
– Livet er ikke over, det trengs bare justeringer.
Hun understreker viktigheten av å finne balanse, og ikke minst noen å snakke med.
– Det er en vanskelig sykdom å definere, så til de som mistenker sykdom; ikke gi opp jakten på et svar. Til andre i samme situasjon vil jeg først og fremst gi ett råd: Finn for guds skyld noen å snakke med. Ikke gi opp!
Selv om hverdagen kan være krevende, er budskapet tydelig: Det er mulig å leve et godt liv – men det krever tilpasning, tålmodighet og styrke.