– Det handler om verdighet og trygghet for mennesker i en av livets mest sårbare faser

På Blindheim omsorgssenter har ansatte ved lindrende enhet jobbet med alvorlig syke og døende pasienter i flere tiår. Nå reagerer de sterkt på planene om å flytte avdelingen og redusere antall palliative plasser i Ålesund kommune fra åtte til fem.

– Vi er ikke imot endringer eller framtidsrettet utvikling. Men man kan ikke bygge opp nye tjenester uten å ha en grunnmur i bunn, sier Nina Rogne Helle, til iÅlesund. 

Hun har jobbet ved Blindheim omsorgssenter siden 2010, og er også plasstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund.

Nå står hun bak oppropet «NEI til flytting av lindrende enhet på Blindheim Omsorgssenter», som på få dager har samlet over 900 underskrifter.

Frykter konsekvensene

Lindrende enhet ved Blindheim omsorgssenter har i dag åtte palliative plasser samlet i en egen fløy.

– Avdelingen ligger skjermet til i andre etasje med utsikt over fjord og fjell. Det er rolig her, uten gjennomgangstrafikk. Det er noe både pasienter og pårørende ofte kommenterer – at her er det godt å være, sier Helle.

Ifølge henne ønsker kommunen å flytte tilbudet til fem leiligheter ved Åse helsehus.

– Disse blir liggende rett ved den nye mottakelsen til Helse Møre og Romsdal, med ambulansestøy, helikopterstøy og utsikt mot parkeringsplasser. Vi mener at dette ikke er hensiktsmessig for mennesker i livets siste fase.

Hun peker på at pasientgruppen ofte trenger ro, forutsigbarhet og trygge omgivelser.

– Når mennesker ikke lenger kan bo hjemme og skal avslutte livet på institusjon, handler det ikke om store og moderne leiligheter. Pårørende er ofte slitne etter lange sykdomsforløp. Det de trenger er at noen tar over det medisinske ansvaret, slik at de kan få være familie – ikke pleiere.

– Et sterkt fagmiljø

Bakgrunnen for flytteplanene skal blant annet være et ønske om flere langtidsplasser i kommunen.

Det er Helle enig i at det er behov for.

– Ingen er uenig i at Ålesund trenger flere langtidsplasser. Men, vi mener at det er feil å rive ned et sterkt og godt etablert fagmiljø på veien dit, sier hun.

Hun peker på at kommunen allerede planlegger 120 nye langtidsplasser i Spjelkavik fra 2030.

Ved lindrende enhet på Blindheim har mange av de ansatte jobbet sammen i 10 til 20 år.

– Å jobbe med døende mennesker er krevende. Det krever kompetanse, erfaring, samhold og trygghet. Slike fagmiljø bygges ikke opp over natta, sier Helle.

Hun frykter at ansatte vil forsvinne dersom avdelingen splittes opp eller flyttes.

– Dersom folk blir tvunget til å skifte arbeidssted, er det ikke bare en risiko, men et faktum at flere vil velge å gå til spesialisthelsetjenesten, hvor lønna er høyere.

Vil heller utvikle tilbudet videre

Kommunen har også pekt på behovet for mer utadrettede tjenester til hjemmeboende pasienter i palliative forløp.

Det støtter de ansatte fullt ut, ifølge Helle.

– Vi mener bare at dette bør bygges ut fra den etablerte avdelingen på Blindheim. Vi har kompetansen, erfaringen og fagmiljøet som trengs for å utvikle slike tjenester videre.

Hun understreker også at lindrende behandling handler om langt mer enn livets aller siste dager.

– Definisjonen på et palliativt forløp er fra den dagen man får en diagnose man ikke kan bli frisk av. Mange kan ha stor nytte av avlastningsopphold, symptomlindring eller medisinjustering lenge før livets slutt.

Frykter svekket tilbud

Et annet punkt de ansatte reagerer på, er at en reduksjon til fem plasser kan få konsekvenser for rekruttering og fagutvikling.

– Dersom avdelingen har under seks sengeplasser, kan leger som ønsker spesialisering i palliasjon på kommunalt nivå miste muligheten til å få praksisen godkjent. Det vil gjøre det vanskeligere å bygge opp kompetanse i kommunen framover, sier Helle.

Hun håper nå kommunen lytter til reaksjonene.

– Vi ønsker å bevare og videreutvikle et tilbud som har blitt bygget opp gjennom 20 år. Dette handler om verdighet, trygghet og pasientsikkerhet for mennesker i en av livets mest sårbare faser.