livsstil
– Jeg har aldri hatt en kjedelig dag på jobb
En inspirerende lærer på Giske la grunnlaget for yrkesvalget. I dag, 19 år etter at hun begynte ved Ålesund videregående skole, kjenner Aino Maria G. Tornes fortsatt på den samme gleden over å møte ungdom, formidle samfunnsfag og bygge relasjoner.
Da Aino Maria G. Tornes (50) var ungdom på Giske, var det én lærer som skulle få langt større betydning enn han nok selv visste; i klasserommet vekket han interessen hennes for samfunnsfag – en interesse som skulle bli til et yrke, og etter hvert et liv fylt av fag, ungdom og sterke relasjoner.
I dag har Tornes jobbet som lærer ved Ålesund videregående skole (tidligere Fagerlia videregående skole, journ. anm) i snart to tiår. Hun kan fortsatt si det samme:
– Jeg har aldri hatt en kjedelig dag på jobb.
Fant retningen tidlig
Læreren bor på Valderøya sammen med ektemannen Trond. Sammen har de tre døtre på 17, 20 og 25 år, hvor den yngste bor fortsatt hjemme, mens de to eldste har funnet sine egne veier – én i Trondheim og én i Bergen.
– Da har vi to kjekke byer å besøke, og vi gleder oss stort over at de har det bra der de er, forteller Tornes til iÅlesund.
Hun er opprinnelig fra Giske, men etter 10 år som student i Bergen valgte familien å bosette seg på naboøya Valderøya da de flyttet hjem igjen.
Når hun ser tilbake på barndommen, husker hun ikke store drømmer om bestemte yrker — det var først som ungdom at retningen ble tydelig.
– Jeg hadde en fantastisk lærer, Arne Tunheim, som vekket mitt engasjement for samfunnsfag. Jeg vil takke ham for å ha inspirert meg inn i det som for meg har blitt et yrkesliv som har gitt meg utrolig mye glede, sier Tornes.
Fra Giske til Bergen
Etter ungdomsskolen begynte hun på allmennfag ved Fagerlia videregående skole.
Overgangen fra en liten skole på Giske til en stor videregående skole i Ålesund var både spennende og lærerik.
– Det sosiale var av og til mer spennende enn fagene. Den erfaringen tror jeg faktisk at jeg har nytte av som lærer i dag, sier hun med et smil.
Etter videregående jobbet hun ett år og forbedret noen fag før turen gikk til Universitetet i Bergen.
Der studerte hun sammenlignende politikk og var fast bestemt på én ting: Hun skulle undervise på videregående i favorittfagene sine – samfunnsfag og samfunnsøkonomi.
– På den tiden fantes det ikke et eget lektorprogram. Veien gikk gjennom hovedfag, som var et seksårig studium, og deretter praktisk-pedagogisk utdanning. Jeg fulgte planen hele veien og har aldri angret.
Hun vet at mange unge synes studievalget er vanskelig.
– Mange gjør omvalg, og det er helt riktig for dem. Derfor føler jeg meg veldig heldig som traff riktig på første forsøk.
Ville hjem
Da utdanningen var fullført og familien var etablert, var ønsket klart: De ville hjem til Sunnmøre.
– Målet mitt var faktisk å få jobb på Fagerlia, min gamle skole. Jeg visste hvor sterkt fagmiljøet var der, og hvor viktig det er å ha dyktige kolleger rundt seg.
Muligheten kom raskt da en 50 prosent stilling ble lyst ut.
– Jeg søkte, fikk jobben, og etter kort tid økte stillingsprosenten. Nå har jeg vært der i 19 år.
Hun trenger ikke lang betenkningstid når hun skal beskrive arbeidslivet.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en kjedelig dag på jobb. Hektiske dager? Absolutt. Dager med altfor mye å gjøre? Ja — men aldri kjedelige.
Langt mer enn undervisning
For mange handler læreryrket om timene foran tavla, men for Tornes er det bare én del av et langt større bilde.
En stor del av arbeidsuken går med til planlegging, utvikling av undervisning og kontinuerlig faglig oppdatering.
– I mine fag må man hele tiden følge med på det som skjer i samfunnet; det gjør jobben levende.
I tillegg kommer vurderingsarbeid, samarbeid med kolleger og kontakt med eksterne aktører.
– Vurdering tar mer tid enn jeg skulle ønske, men kvaliteten må være god. Det skylder vi elevene.
Noen uker er også alt annet enn vanlige: Om kort tid reiser hun og en kollega til Arendalsuka sammen med to elever fra forskerlinjen ved Ålesund videregående skole, i samarbeid med NTNU i Ålesund.
– Det er ikke en typisk arbeidsuke, men veldig, veldig gøy. Vi er enormt stolte over elevene og samarbeidet med høyere utdanning som dette er et resultat av, forteller Tornes.
Det viktigste er menneskene
Selv om samfunnsfag fortsatt er lidenskapen hennes, er det én ting som betyr enda mer.
– Kombinasjonen av fag og relasjonsbygging er det aller beste med jobben min. Først og fremst møtet med fantastisk ungdom, men også samarbeidet med eksterne aktører.
Det er menneskene som gjør at ingen arbeidsdager blir like, kanskje er det nettopp derfor hun fortsatt kjenner den samme motivasjonen som da hun begynte?
Drømmejobben
Mens mange har lange lister over mål de fortsatt ønsker å oppnå, kjenner ikke Tornes på det samme behovet.
– Jeg har egentlig drømmejobben, sier hun.
Med årene har hun blitt flinkere til å finne balansen mellom jobb og fritid – noe hun mener er viktig for å kunne stå i et engasjerende yrke over tid.
– Målet mitt er å fortsette med det; sørge for å gi plass til det som betyr mest utenfor jobben også – familien og de nære relasjonene.
Likevel innrømmer hun at det finnes én tanke hun synes er litt fristende:
– Om noen hadde tilbudt meg permisjon fra jobben et år eller to for å være politisk rådgiver, hadde jeg nok takket ja.