Tafjord-sjefen om Sulafjellet: – Fantastisk for vindkraft

Sulafjellet har allerede vært gjennom én opprivende lokal konflikt.

Gondolplanene skapte kraftig debatt om natur, friluftsliv, inngrep og hva fjellet skal brukes til. Nå kan kraftdebatten gjøre spørsmålet enda mer krevende:

Hva skjer dersom Sulafjellet en dag blir vurdert for vindkraft?

I Våghals blir Tafjord-sjef Erik Espeset spurt om nettopp dette.

Først gjør han én ting helt klart:

– Vi har ikke noe initiativ overfor Sula kommune eller noen konsesjonssøknad på vindkraft på Sulafjellet. Det har vi ingen planer om heller, sier han.

Men når han blir bedt om å vurdere Sulafjellet rent teknisk, er svaret tydelig.

– Hvis du ser det fra et teknisk perspektiv, så er det flatt og fint der oppe, sier Espeset.

Les også: 

Vurderer nytt næringsbygg på Sula

Kort vei til kraftnettet

Espeset peker på flere forhold som gjør fjellet interessant sett fra kraftbransjens side.

Terrenget på toppen er relativt flatt. Det finnes adkomstmuligheter et godt stykke oppover. En eksisterende trasé kan i teorien oppgraderes til anleggsvei. I tillegg er det kort vei ned til Sula trafo, som han beskriver som et sterkt nettpunkt.

– Det ville være fantastisk for et vindkraftanlegg, sier Espeset.

Han forklarer at lokal kraftproduksjon nær Ålesund og Sula også kunne vært positivt for forsyningssikkerheten.

I dag hentes mye kraft innenfra landet og ut til øyer, byer og kystområder der forbruket er stort. Dersom mer kraft produseres nær de store forbrukerne, kan det avlaste systemet og gjøre strømforsyningen mer robust.

– Hvis du greier å balansere det ut med litt mer lokal produksjon her ute med stort forbruk, så er det kraftsystemmessig fantastisk bra, sier han.

Ville blitt et stort naturinngrep

Men den tekniske vurderingen er bare én side av saken.

For folk på Sula handler Sulafjellet også om natur, turstier, landskap, identitet og friluftsliv. Programleder Henrik Dalelid Vedde peker i Våghals på at en vindkraftutbygging ville vært et langt større inngrep enn gondolplanene.

Det ville ikke bare handlet om noen master på fjellet.

En vindkraftutbygging ville krevd anleggsveier, fundamenter, turbiner, kabler og tung transport inn i et område mange bruker som nærturområde.

Espeset svarer med å gjenta at Tafjord ikke har planer om et slikt prosjekt.

– Vi har ingen planer på Sulafjellet, sier han.

Les også: 

Fra fjelltur til bedrift: – Det gikk mye fortere enn jeg hadde trodd

Må svare hvis noen spør

Selv om Tafjord ikke planlegger vindkraft på Sulafjellet, sier Espeset at nettselskapet har en annen rolle dersom en ekstern utbygger en dag skulle melde interesse.

Som styremedlem i nettselskapet Linja forklarer han at nettselskapet har plikt til å svare dersom en utbygger ber om vurdering av kapasitet.

Da må selskapet opplyse hva som er mulig, hvor mye kapasitet som finnes, hvilken tilkobling som kreves, hvor lang tid det vil ta og hva det vil koste.

Det betyr ikke at et prosjekt er ønsket eller planlagt. Men det betyr at kraftsystemet må vurderes dersom noen kommer med en konkret forespørsel.

Kraftkampen kommer nærmere

Samtalen om Sulafjellet viser hvor krevende energidebatten kan bli framover.

På den ene siden trenger Sunnmøre mer kraft dersom industri, transport, datasentre og nye grønne næringer skal vokse. På den andre siden vil ny kraftproduksjon ofte bety inngrep i naturen.

Teknisk gode løsninger kan derfor være politisk vanskelige.

Sulafjellet er et godt eksempel på nettopp det. For kraftsystemet kan området ha klare fordeler. For lokalsamfunnet kan det samtidig bli en ny og langt større konflikt enn gondolen.

Spørsmålet er derfor ikke bare om Sulafjellet egner seg for vindkraft.

Spørsmålet er hvor Sunnmøre skal hente kraften dersom alle sier nei når den skal bygges.

Les også: 

130.000 laks senket 15 meter