samfunn
Vilde (27) fant veien til havbruk på Sunnmøre
Vilde Reitan Vassbotn gikk fra tilfeldig studievalg til jobb i oppdrettsnæringen, der kolleger, ansvar og sjøen som arbeidsplass har gjort valget riktig. – Vi lager millioner av måltider!
Da Vilde Reitan Vassbotn skulle søke høyere utdanning, hadde hun ingen klar plan for fremtiden. Etter videregående og et år i førstegangstjenesten visste hun fortsatt ikke hva hun ville bli — likevel tok hun en sjanse på et studie hun knapt visste noe om.
I dag står hun på merdkanten hos Mowi på Sunnmøre, med havet som arbeidsplass, ansvar for fiskevelferd og kolleger hun beskriver som den beste delen av jobben.
– Når jeg en dag ikke jobber ute på anlegg lenger, kommer jeg til å se tilbake på denne tiden som helt fantastisk, sier Vassbotn.
En tilfeldighet førte henne til Sunnmøre
Den 27 år gamle driftsteknikeren bor i Fosnavåg sammen med samboeren og parets to katter. Opprinnelig kommer hun fra Stjørdal i Trøndelag, men livet tok en annen retning enn hun hadde sett for seg.
– Tilfeldighetene skulle ha det slik at jeg endte opp her ute ved kysten i Møre og Romsdal, forteller Vassbotn til iÅlesund.
Når arbeidsdagen er over, er hun sjelden helt i ro; hun spiller håndball for Bergsøy, trener klubbens J12-lag og bruker ellers fritiden på volleyball, turer, hekling, strikking og venner.
– Jeg liker generelt å være sammen med mennesker som gir meg energi.
Samboeren har også introdusert henne for både golf og frisbeegolf, selv om kveldene like gjerne kan brukes foran TV-en.
– Da finner vi gjerne en god film eller noe true crime.
Fant studiet nesten ved en tilfeldighet
Veien inn i havbruksnæringen var alt annet enn planlagt.
Etter førstegangstjenesten satt hun fortsatt uten et klart svar på hva hun ønsket å jobbe med:
– Da jeg skulle søke gjennom Samordna opptak, var det ett studie som skilte seg litt ut, nemlig havbruksdrift og ledelse i Bodø.
Egentlig hadde hun sett for seg å studere i Oslo eller i en annen større by.
Likevel satte hun studiet i Bodø øverst på ønskelisten.
– Jeg visste ikke hva jeg gikk til eller om det kom til å passe for meg, men allerede etter de første dagene skjønte jeg at jeg hadde valgt riktig.
Studiet ga en bred innføring i alt fra biologi, fiskehelse og vannkjemi til økonomi, HMS og ledelse.
– Jeg hadde egentlig lite peiling på oppdrett da jeg begynte og måtte lære alt fra bunnen av.
Etter hvert ble særlig biologien, fiskehelse, ledelse og HMS favorittfagene.
Studentlivet betydde mye
Selv om fagene var spennende, er det først og fremst menneskene hun husker fra studietiden:
– Bodø er kjent for å ha et veldig godt studentmiljø. Selv om studiet var interessant, er det folkene man studerer og bor sammen med som gjør hele opplevelsen.
Hun valgte også å engasjere seg utenfor forelesningssalen.
Blant annet var hun med på å arrangere Havets Døgn, og det siste studieåret reiste hun rundt på Østlandet og i Lofoten som studentambassadør for Nord universitet.
– Jeg anbefaler alle som har litt overskudd til å engasjere seg på den måten. Jeg angrer bare på at jeg ikke gjorde det tidligere, sier Vassbotn.
Allerede under studiet fikk studentene høre at de fleste ville ha jobb før utdanningen var ferdig.
– Det viste seg å stemme, sier hun og smiler.
Tok utfordringen
Mot slutten av studiet søkte hun både jobber og videre utdanning.
En slektning som allerede jobbet i Mowi gjorde henne oppmerksom på en ledig stilling på Sunnmøre; det skulle bli starten på et nytt kapittel.
– Jeg har hele tiden ønsket å ha en jobb hvor jeg ikke bare følger strømmen. Jeg liker ansvar og ekstra utfordringer.
Hun begynte som assisterende driftsleder ved et matfiskanlegg og hadde stillingen i rundt to og et halvt år.
Senere ba hun selv om å få endret rollen til formann.
– Da kunne jeg gå turnus, men samtidig beholde det ekstra ansvaret på anlegget, forklarer hun.
Havet er kontoret
For Vassbotn er det arbeidsplassen som gjør jobben spesiell.
– Det er deilig å ha sjøen som kontor og få jobbe utendørs hele året, spesielt på de fineste dagene.
Hun setter også pris på at jobben er fysisk.
– Det er godt å få bruke kroppen.
I den nye rollen går hun skift på lik linje med de andre driftsteknikerne.
Samtidig fungerer hun som stedfortreder når driftslederen er borte.
Arbeidsdagene er varierte; noen dager handler om vedlikehold av båter og utstyr. Andre dager går med til å hente opp dødfisk fra merdene - en oppgave som gjøres daglig, følge opp fiskevelferden og optimalisere driften slik at fisken får best mulige forhold fram til slakt.
I tillegg har hun rollen som verneombud.
– Hvert år gjennomfører vi flere vernerunder for å forsikre oss om at vi jobber så trygt som mulig.
– Vi lager millioner av måltider
Det er likevel én ting hun trekker fram før alt annet når hun blir spurt om hva som er det beste med jobben.
– Kollegaene mine!
Hun beskriver arbeidsmiljøet som ungt, inkluderende og fullt av humor:
– Jeg er faktisk en av de eldste på anlegget nå, men vi går veldig godt overens. Hver dag er fylt med latter og god stemning.
Samtidig kjenner hun på en stolthet over næringen hun er en del av.
– Vi er med på å gi mat til verden. Den jobben vi gjør ute på hvert enkelt anlegg er med på å skape mange millioner måltider.
Hun stopper opp et øyeblikk før hun legger til:
– Det er godt å kjenne på at det vi gjør faktisk er viktig.