Kjære Ålesund kommune – er dette en risiko verdt å ta?

Du leser nå et leserinnlegg som uttrykker innsenderens mening.

Om noen måneder begynner vår sjuåring i 3. klasse. Hun er nysgjerrig, trygg og glad – og fortsatt et lite barn. Samtidig vet vi at hun snart får med seg noe hjem fra skolen som bekymrer oss: et nettbrett med tilgang til en digital verden som langt overgår det hun er moden for.

Jeg bor i Sula kommune, men eKommune Sunnmøre som innebærer samarbeidskommunene Ålesund, Giske, Sula, Haram og Fjord har nå samme retningslinjer for læringsbrett.

Jeg vil gi noen eksempler på hva dette faktisk kan innebære.

Åpne løsninger gir tilgang til voksent innhold

Gjennom åpne løsninger kan barn få tilgang til innhold på for eksempel NRK nett-tv – filmer og serier som aldri har vært ment for dem. Innhold som skildrer rus, vold og seksualitet på en måte som sjokkerte voksne seere. Exit-serien ligger helt åpent tilgjengelig på skolenettbrettene. Skal foreldres arbeid med aldersgrenser og tilpassede profiler hjemme bare settes ut av spill?

På YouTube er utfordringen enda større. Dette er en plattform der hvem som helst kan publisere nesten hva som helst. Innholdet er uforutsigbart, og algoritmene leder raskt videre til nytt materiale. Spill med 18-årsgrense som foreldre sier nei til hjemme, kan barna se såkalte gameplay-videoer av i timesvis. Barnevakten.no omtaler for eksempel spillet The Last of Us Part II som preget av «grafisk og rå vold» og tung emosjonell belastning.

På åpne nettsteder som TV 2 kan barn møte innslag fra erotikkmesser i Berlin, sexleketøy og tema som å tennes av smerte – ofte presentert i usensurerte videoer. Dette er ikke måten vi ønsker at barn skal introduseres for seksualundervisning på.

Foreldrekontroll blir satt til side

Mange foreldre gjør en stor innsats for å skjerme barna sine. Noen har ikke skjerm hjemme. Andre bruker foreldrekontroll, begrenset skjermtid og sperrer apper som YouTube. Men hva skjer når barna får en skoleenhet der slike begrensninger i praksis ikke gjelder? Er alle våre tiltak bortkastet?

Forsøket på å skape trygge rammen undergraves.

Dette handler ikke om å være bakstreversk eller teknologifiendtlig. Tvert imot: Digitale ferdigheter er viktige, og gode læringsapper kan være et verdifullt supplement i skolen. Men spørsmålet er hvor grensene går – og hvem som skal sette dem.

Når underholdning tar over

Når barn får fri tilgang uten oppfølging, er det ikke lenger læring som styrer bruken, men fristelser. Vi vet alle hvor lett det er å velge korte videoer og underholdning fremfor skolearbeid. For barn som er alene hjemme flere timer etter skoletid, blir dette et reelt problem.

Jeg skriver dette som mor. Akkurat nå ligger jeg våken klokken 03.00, ved siden av datteren min som har sovnet igjen etter et mareritt. Hun holder godt rundt bamsen sin. Det slår meg hvor sårbar hun egentlig er – og det gjør meg urolig å tenke på hva hun kan bli eksponert for til høsten.

Et enkelt spørsmål til kommunene

Derfor vil jeg stille et enkelt spørsmål til samarbeidskommunene:

Er dette en risiko det er verdt å ta?

• Med åpne løsninger bør nettbrett i hovedsak brukes i klasserommet, med voksne til stede 

• Dersom de sendes hjem, må tilgang til nettsider begrenses til en godkjent liste (et «hvitelistefilter») – også etter 2. klasse

Vi skylder barna å gjøre dette riktig

Det er et stort potensial i digitale verktøy i skolen. 

Men, uten gode rammer risikerer vi å gi barna tilgang til mer enn de er klare for – og samtidig svekke foreldrenes mulighet til å beskytte dem.

Vi skylder barna våre å gjøre dette riktig.